Historie

Da Jens Aanesen og hans kamerater i 1880 stiftet sin idretts, og turnforening, var Porsgrunn en liten by. Den hadde 3600 innbyggere, hvorav bare 306 hadde stemmerett. Da grunnlaget for en idrettsforening ble lagt i byen var det allerede et blomstrende organisasjonsliv.De eldste var Sjømannsforeningen, Håndverk- og Industriforeningen, en aktiv musikkforening, Losje Førrste Norske var stiftet og likeså Borgerklubben Humanitas. Først i 1886, da Porsgrunn Turnforening fikk sin fane, ble den offisiellt stiftet. Fra den tid deltok man i årlige turnstevner og hadde selv i begynnelsen av 1890 årene rangen som kretsens beste turnere. Porsgrunn stod da på ett høyt nivå i sportslig henseende takket være Urædd’s arbeids- og plass komitè som bestod av ingeniør Finn C. Knudsen, direktør Andr.G. Wafring, overlærer H.E. Kjøseth, rettskriver C.M. Carlsrud og Urædd’s formann, postassistent Carl Christiansen, som sammen med flere av Urædd’s damer ved forskjellige arrangemanger satt liv i foreningen og sikret den en lys fremtid.

I 1904 innvalgtes de første damer i bestyrelsen. Foreningens instruktør var på den tiden sersjant Stensholt. Urædd hadde to æresmedlemmer, banksjef C. Pedersen fra Kragerø og skipsreder Chr. Knudsen fra Porsgrunn. Foruten Urædd som ble stiftet i 1895, med samtidig opprettelse av et gymnastikkparti for damer, hadde dem i Porsgrund Footbalclub stiftet 1894, senere gått inn i Urædd med særskilt kalsse og styre. Porsgrund Skytterlag, stiftet 1900. Sport som med Urædd samme år allierte seg under navnet Porsgrund Idrætsforening under hvilket i 1902 etableres dameparti, Porsgrund kvinnelige gymnastikkparti, hvoretter man i 1903 igjen gikk over til Uræd som foreningsnavn.

3. oktober 1880 ble foreningen Uræd stiftet, og blant de saker som ble vedtatt var at man skulle dekke utgifter til trykking av foreningens lover. Formene i styret har vært svært så pompøse, og tydeligvis også meget korrekte etter datidens forhold. Formannen ble nevnt som direktør, og styret ble kalt direksjonen. I lovene fant man dessuten en bestemmelse som lød slik; «Enhver skal ved forfald indende skriftlig anmeldels herom til direktøren eller en anden som hertil maatte bemyndiges. Undlates dette har direktøren frie hænder til å straffe vedkommende». Straffen bestod av bøter, og det ble også benyttet. I gjengjeldelsestilfeller, eller hvis bøtene ikke ble betalt i tide, kunne vedkommende ekskluderes.

 

Turnforeningen fikk relativt raskt en god oppslutning, og på generalforsamlingen 27.oktober 1883 hadde det kommet en rekke nye idrettsutøvere til. Vilkårene for medlemsskap var imidlertid strenge. I første rekke ble det krevd at medlemmene måtte være over 18 år, og dessuten ha «et uplettet rykte» som det het den gangen. Økonomisk slet man nok atskillig de førse årene, og i et møte 9.januar 1884 ble det vedtatt å tegne passive medlemmer til et årskontigent på 5 kroner. Dette ga trolig ikke resultater, og bare kort tid senere ble den redusert til en medlemskontigent på 2 kroner per år.

Det var i 1893 at navnet Porsgrund Fotbalclub ble endret til idrettsforeningen Uræd. Omtrent samtidig opphørte Porsgrund Fotbalclub på grunn av manglende tilstutning. Klubbens medlemmer ble i det alt vesentlige rekruttert fra Skienfjordens Tekniske Fagskole, og elevene der flyttet gjerne bort fra byen etter endt skolegang. De som ble igjen i Porsgrund Fotbalclub gikk derfor i samarbeid med Uræd som etter hvert ble den samlede organisasjonen for flere foreninger. Tidlig på året 1900 ble skiklubben Sport stiftet, og i mai besluttet de å oppta roing, svømming, bryting og friidrett på programmet. Før de kom så langt ble foreningen sammensluttet med Uræd 19.september samme året under navnet Porsgrund Idrætsforening.

Dette innebar så avgjort en styrkelse av idrettens stilling i byen fordi flere klubber i den gang så liten by, ville vært uheldig. Det ble forøvrig antydet at Uræd befant seg i en nedgangsperiode, og bladet Grenmar mente at årsaken til dette lå i at byens gutter foretrakk å slentre gatelangs eller huke seg ned på et eller annet hotell, og der måpe over en avis og stadig holde et våkent øye med en halv bokk som stod foran dem på et bord med marmorplate. Etter at man i 1903 hadde tatt navnet Uræd igjen, noe som i 1909 ble forandret til Urædd, og fotballklubben var blitt Urædd Fotbalklubb i 1905, satte man igang med å skaffe skikkelig bane. I 1906 kunne man, etter datidens krav, ta i bruke en førsteklasses fotballbane ved jernbanestasjonen, og der fikk den nære omverden bekreftes at det kunne sparkes fotball også i vår by. Klubbens eldste uniformer skulle etter vedtak i 1901 være mørke grønne benklær, hvitstripet genser og en liten mørkegrønn kalott. «Kapteinen skal distingveres med et kort skjerf» het det også i de gjeldende regler.

Idrettsforeningen Urædd hadde eksistert i nærmere 40 år, og Urædd Ballklubb hadde 25 år bak seg som selvstendig gruppe, før man begynte å diskutere sammenslutning og etablering av en Hovedforening. Det var Finn C.Knudsen som ivret mest for tanken, og han hadde hentet sine impulser utenfra. Selv sørget han for å gi de to foreningene beskjed om sitt syn, og sa at dersom man fikk en sammenslutning og en hovedforening, skulle han selv betale den gjeld man hadde på idrettsplassen, og som på daværende tidspunkt lød på 5000 kroner. Noe bedre «agn» kunne de to gruppene neppe få.

Det var i 1919 at diskusjonen gruppene imellom kom igang med henblikk på en Hovedforening. Hele Idrettsforneingen Urædd ble delt opp i grupper – en for hver idrettsgren – og dermed kunne Idrettsforeningens styre gå til Ballklubben å meddele at det første skritt var tatt. Ballklubbens ledere hilste vedtaket med begeistring, og på gruppas 25 år jubileumsfest kunne Finn C.Knudsen innfri sitt løfte. Det ble samtidig valgt et foreløpig Hovedstyre bestående av C.M.Carlsrud, Jacob Brynildsen og selvsagt «arkitekten» selv – Finn C.Knudsen som senere ble tildelt formannsvervet. I 1926 ble Urædds Råd opprettet. Dets oppgave var å virke kontrollerende og rådgivende i alle saker av vital betydning. Ved opprettelsen satt Finn C.Knudsen, Chr.J.Reim og Johan Jeremiassen i Rådet. I 1929 så den første utgaven av Urædd Posten dagens lys, men den gikk inn etter et par års eksistens. Senere har den dukket opp med jevne mellomrom, men vanskligheten har alltid vært både den økonomiske siden og problemer med å finne den rette redaktøren. Driften av Urædd Posten har alltid vært dekket gjennom annonser og til en viss grad også via kontigenten.

Krigstiden 1940-1945 skapte alvorlige problemer for idretten i Norge, og naturligvis også i Urædd. Arbeidet gikk på sett og vis bra den første tiden, men 26.juni 1941 besluttet Urædds ledelse at de ikke lenger ville være med. Foreningen ble «overtatt» av de nye makthaverne som førte idretten gjennom krigen på sin spesielle måte. Det er et mørkt kapittel i Urædds historie, og referatene fra disse vanskelige årene er senere blitt overstrøket. 5.juni 1945 kom de rette Urædderne til makten igjen, og styremøte i Hovedforeningen ble avholdt under ledelse av Jac. Brynildsen som var den siste formann før bruddet. I 1958 ble den første Kjølneskomite oppnevnt. Det ble også stiftet et seniorlaug i Urædd samme året, men beklageligvis var interessen liten blandt Urædds veteraner, og lauget ble lagt på is ca.1970.

Begivenhetene har vært mange i en forenings hundreårige historie. Det er umulig å få med alle, og kanskje enkelte i andres øyne er viktigere enn de vi har valgt. Men det viktigste er likevel at begivenhetene forteller godt om pulserende liv i en forening, og det er det såvisst i Urædd.

 

På et møte i klubbhuset i mai 1974 kom det store vendepunktet hvor Porsgrunn kommune og Urædd ble enige om et utstrakt samarbeid om bygging av det planlagte idrettsanlegget på Kjølnes. For å få fortgang i byggingen innga Urædd med sin dyktige formann Odd Eiken anbud på opparbeidelse av fire gressbaner. Anbudet ble godtatt, og før vinteren satte inn i 1974 var en vesentlig del av sevle arbeidet utført. Sommeren 1975 kom enterprise nr.2.-grusbanen og samme år ble selve stadionanlegget påbegynt. Et arbeid som ble fullført i 1979. Garderober og Klubbhuset stod ferdig sommeren 1980. Urædd’s Odd Eiken stod sentralt i arbeidet med Kjølnesanlegget sammen med daværende ordfører Harald Moen.
Samtidig med anleggsarbeidene på Kjølnes pågikk forhandlingene om overtakelse av Gamle Urædd. På et ekstraordinært årsmøte 16.06.1977 ble kontrakten godkjent og av bystyret 30.06.1977. Ifølge kontrakten overtok Porsgrunn kommune vederlagsfritt Urædd’s Stadion med klubbhus og andre bygninger mot at I.F.Urædd fikk tilsvarende rettigheter på Kjølnes.

I forbindelse med I.F.Urædd’s 100-årsjubileum i 1980 ble det utgitt en fyldig jubileumsbok «Hvit og Svart i 100 år». For interesserte finns det mye historisk stoff. De siste 25 årene har også på mange måter vært begivenhetsrike. En milepæl var byggingen av Uræddhallen, som stod ferdig i 1984. I gamle I.F.Urædd var Hovedforeningen juridisk og økonomisk ansvarlig for den enkelte gruppes gjøren og laden. Med grupper som er ulike i både størrelse og ambisjonsnivå fant man at overgangen til alianseidrettslag ville være mest formålstjenlig. Et grundig utarbeidet forslag av Terje Svenni ble lagt fram på årsmøtet i 1992, og ble positivt mottatt. Styret som da ble valgt har siden arbeidet videre med saken som tok lenger tid enn beregnet, men 8 desember 1993 fikk vi vår godkjenning som allianseidrettslag. Det vil si at i dag er avdelingene for Fotball, Håndball, Bryting, Ski, Turn og Friidrett egne juridiske og økonomiske enheter innen I.F.Urædd.

Powered by WordPress. Designed by WooThemes