«IF Urædd».
«IF Urædd» er en ærverdig og allsidig idrettsforening som tidvis har hevda seg i toppen av
norsk idrett i ulike idrettsgreiner gjennom mer enn 100 år. Idrettsforeningen het fra starten av
«Turn- og idrettsforeningen Urædd» og ble stifta 13. september 1880. «Urædd» fra Porsgrunn
øst har opp gjennom åra hevda seg best i idrettene turn, ski, fotball, friidrett, bryting og hånd-
ball. I de seinere tiåra har «Urædd» hevda seg best i bryting, friidrett og håndball.
Like før og like etter år 1900 var det i turn, ski og fotball at «Urædd» gjorde seg mest be-
merka. Nedenfor er «Urædd»-historikken til de 6 nevnte idrettene omtalt i hvert sitt kapittel,
sammen med noen av de mest sentrale «Urædd»-utøverne i disse idrettene.
Turn.
Blant kjente turnere fra «Urædd» kan følgende nevnes: Conrad Maurentsius Carlsrud (1884-
1973), Jacob Brynildsen (1888-1976), Bjarne Viktor Pettersen (1891-1983), Anne Aasland
(1892-1979), Harald Brynildsen (1893-1989) og Wilhelm Andersen (1896-1968).
I 1886 fikk turngruppa i «Urædd» sin egen fane, og fra den tida deltok «Urædd» i årlige
turnstevner. «Urædd»-turnerne var blant kretsens beste fra slutten av 1800-tallet og omkring
50 år framover. De to klart beste «Urædd»-turnerne i denne perioden var utvilsomt Conrad
Wilhelm Andersen og Anne Aasland markerte seg. Jacob og Harald Brynildsen var brødre.
Jacob Brynildsen markerte seg også i fotball i tillegg til i administrativt arbeid. Les også om
Jacob Brynildsen under kapittelet «fotball».
Conrad M. Carlsrud og Jacob Brynildsen var æresmedlemmer i «Urædd».
Bjarne V. Pettersen fikk tildelt «Urædd» sitt hederstegn i gull i 1936.
Conrad M. Carlsrud og det norske herrelandslaget vant gull i lagturn i OL 1906 i Athen og sølv i
lagturn i OL 1908 i London. OL-gullet i 1906 var Norges første OL-gull gjennom tidene.
Han var en svært allsidig idrettsmann, og deltok i mange idretter. Han ble kretsmester i
mange av de idrettene han dreiv med. Jf. boka «Norges Gymnastikk- og Turnforbund 50 år –
1890-1940» (1941) av Einar K. Aas.
Conrad M. Carlsrud markerte seg også som en dyktig administrator og leder. Les også om
Conrad M. Carlsrud under kapitla «ski», «fotball» og «friidrett».
Bjarne V. Pettersen og det norske herrelandslaget vant gull i lagturn i OL 1912 i Stockholm.
På landsturnstevnene i 1913 på Rjukan og i 1921 i Larvik fikk Bjarne V. Pettersen tildelt konge-
pokalen, som beste turner.
Anne Aasland deltok på det norske damelandslaget i lagturn i OL 1912 i Stockholm.
Den første kongepokalen i norsk idrett ble satt opp i trav i 1878, og den neste kongepokalen
ble satt opp i skisport i forbindelse med «Husebyrennene» i 1879. I de nærmeste årene etter
dette er det flere eksempler på at kongepokaler ofte ble utdelt sporadisk innen idrettene trav,
skyting og turn. De aller fleste kongepokaler har vært utdelt i forbindelse med norske mester-
skap («NM») i idretter som er organisert innen «Norges idrettsforbund» («NIF»), men det er
også eksempler på at det er utdelt kongepokaler innen aktiviteter som ikke er organisert i
«NIF». I tillegg er det eksempler på at kongepokaler er utdelt utenom norske mesterskap.
I noen idretter blir kongepokalen utdelt til den utøveren med det beste resultatet i et «NM»,
mens det i andre idretter har vært slik at kongepokalen har vært satt opp på forhånd i en
enkelt øvelse i et «NM». Det blir også delt ut kongepokal i kombinertøvelsen i «Holmenkoll-
rennene». Dette er den eneste øvelsen der utenlandske utøvere kan motta en norsk konge-
pokal.
Det kan nevnes at på slutten av 1930-tallet var turngruppa i «Urædd» den største i «Telemark
idrettskrets», med over 300 medlemmer, og som en kuriositet kan det også nevnes at i
samme tidsperiode var både presidenten og visepresidenten i «Norges Gymnastikk- og
Turnforbund» medlemmer av «Urædd». Presidenten var Arne Paust (1898-1965) og vise-
presidenten var Arthur Reinhardt Hauge (1896-1958).
Det var Conrad M. Carlsrud som tegna «Urædd» sin gjeldende logo, som er to sammenslyng-
ede ringer med bokstaven «U» i midten. Carlsrud «vant» den utlyste konkurransen i 1911, om
å tegne den beste «Urædd»-logoen. Det var kommet inn totalt 32 utkast, og logo-komiteen
innstilte 4 av disse til den avgjørende sluttrunden.
«Urædd»-sangen – «Vi vil på vakt om Urædd stå» – ble noen år seinere skrevet av Bjarne V.
Pettersen, og blir fortsatt sunget av full hals ved festlige anledninger i «Urædd»-regi.
Skribenten sin far, Harald Heltne (f. 1930) fra Volda på Sunnmøre, var med i turngruppa i
«Urædd» tidlig på 1950-tallet, der han blant annet vant en pokal i et klubbmesterskap.
Han var også med i skihopping i Porsgrunn på denne tida, men da representerte han «IF
Pors» fra Porsgrunn vest. I sin oppvekst hadde han montert ei svingstang på gardsbruket
Grønbakken på Heltne i Volda, der han bodde. På den måten hadde han kort veg til et
treningsapparat i turn.
Ski.
Blant kjente skiløpere fra «Urædd» kan følgende nevnes: Albert Haugerud (1878-1946) –
hopp, Ola Atneosen (1881-1958) – hopp, Hans Sørlie (1881-1956) – hopp, Mathias Knudsen
(1883-1972) – hopp, Conrad Maurentsius Carlsrud (1884-1973) – hopp, Jonas Lie (1885-1968)
– hopp, Michael Isaksen (1886-1965) – hopp, Edvard Kaalstad (1887-1968) – hopp, Olav T.
Kaasa (1900-1972) – hopp og kombinert, Nils Rønningen (1902-1959) – kombinert, Torleif
Gundersen (1902-1984) – hopp og kombinert, Reidar Isaksen (1902-1963) – hopp, kombinert
og slalåm, Einar Solli (1911-2000) – hopp og kombinert, Hilmar Siljan (1912-2004) – hopp,
Sangfred Veungen (1914-1943) – hopp, Konrad Eriksen (1914-1983) – kombinert, Ivar Kittilsen
(1918-2005) – hopp, Odd Monsen (1923-2010) – hopp, Reidar Smebye (1923-2000) – hopp og
Helge Lia (1928-2007) – hopp.
Skigruppa i «Urædd» ble stifta 13/1-1918, men før 1918 sto skiidretten i «Urædd» på
programmet til turngruppa i klubben.
Et av de første skirenna i «Urædd»-regi ble arrangert 7. februar 1886. Da ble det holdt et
premieskirenn ved Borgestad i Gjerpen. Et annet skirenn ble arrangert 5. februar 1893 ved
Borgeåsen i Gjerpen, og i 1897 ble det arrangert et hopprenn i Høgsetbakken i Gjerpen.
«Urædd» arrangerte sitt første kjente kombinertrenn i år 1900, der langrennet ble gjennom-
ført ved gården Skrukkerød i Eidanger og hopprennet ved Borgeåsen. Vinneren av rennet ble
Albert Haugerud fra «Urædd».
Ved hopprennet 10. mars 1901, i klubbens hoppbakke «Skotbakken» ved Breidablikk ved
Borgeåsen, var det 2000 tilskuere og 63 deltagere. Vinneren av rennet ble Albert Haugerud.
Ola Atneosen og Albert Haugerud hadde de lengste stående hoppa i rennet. Blant de mest
kjente «Urædd»-hopperne på slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet kan
nevnes: Albert Haugerud, Ola Atneosen, Hans Sørlie, Mathias Knudsen, Conrad M. Carlsrud,
Jonas Lie, Michael Isaksen og Edvard Kaalstad. Jf. boka «Norske skiløpere», bind 3, av Jakob
Vaage (1959).
«Skotbakken» ved Borgeåsen ble etter hvert ubrukelig på grunn av utvidelsen av sandtaket
der. En annen hoppbakke ved Borgeåsen var «Aamotbakken», som ble oppkalt etter grunn-
eieren Mikael Aamot.
Da klubbens hoppbakke «Lidbakken» ved Søndre Lid i Gjerpen, som var godkjent for krets-,
fylkes- og landsrenn, ble åpna i 1924 var det 2000 tilskuere.
I dette rennet satte Olav T. Kaasa bakkerekord på 50,5 meter.
Ved landsrennet, som «Urædd» arrangerte i og rundt «Lidbakken» 16.-19. februar 1928, med
hopprenn og 30 km langrenn, var det 130 deltagere og 3500 tilskuere. Bakkerekorden ble da
forbedra til 52 meter av hopprennets vinner Sigmund Guttormsen (1909-1999) fra «Kongs-
berg IF». Denne dagen ble det også gjennomført et stående hopp i bakken utenfor konkur-
ranse på 54,5 meter.
I 1934 ble «Norgesmesterskapet på ski», med «Urædd» som arrangør, avvikla i og rundt
«Lidbakken», 7.-12. mars, etter at bakken var blitt utvida og forbedra. «Norgesmesterskapet»
omfatta 18 km og 30 km langrenn, kombinert og spesielt hopprenn, med kong Haakon og
kronprins Olav til stede. Under NM-hopprennet i «Lid-bakken» i 1934 var det 10000 tilskuere.
Deler av langrennsøvelsene i «Norgesmesterskapet på ski» i 1959 ble arrangert av «Urædd», i
nærheten av «Borge skole» i Gjerpen, 13.-15. februar, med kong Olav til stede. Øvelsene som
ble arrangert i «Urædd»-regi var 50 km for herrer, 3 x 10 km stafett for herrer og 10 km for
kvinner.
Seierspallen i NM i spesielt hopprenn i 1934 ble okkupert av følgende hoppere.
Gull: Hans Kleppen (1907-2009), «IL Skarphedin». Sølv: Arne B. Christiansen (1909-1983),
«Nordstrand IF». Bronse: Hans Beck (1911-1996), «Kongsberg IF». Det ble da satt ny
bakkerekord på 59,5 meter av Hans Beck (1911-1996) fra «Kongsberg IF» og Kåre Wahlberg
(1912-1988) fra «Hamar IL». Olav T. Kaasa fra «Urædd» fikk 5. plass.
Seierspallen i NM i kombinert i 1934 ble okkupert av følgende skiløpere. Gull: Hans Vinjar-
engen (1905-1984), «Nordre Land IL». Sølv: Sverre Kolterud (1908-1996), «Nordre Land IL».
Bronse: Olav Lian (1906-2000), «SK Freidig».
Sverre Kolterud spilte for øvrig «stand in» («stuntmann») i de mest halsbrekkende scenene i
den norske filmen «Trysil-Knut» fra 1943, med Alfred Maurstad (1896-1967) i hovedrollen.
Seierspallen i NM på 18 km langrenn i 1934 ble okkupert av følgende skiløpere. Gull: Arne
Rustadstuen (1905-1978), «Lillehammer SK». Sølv: Trygve «Skautrollet» Brodahl (1905-1996),
«Fossekallen IL». Bronse: Oscar Gjøslien (1909-1995), «Ski & BK Drafn».
Seierspallen i NM på 30 km langrenn i 1934 ble okkupert av følgende skiløpere. Gull: Sigurd
Vestad (1907-2001), «Nordre Trysil IL». Sølv: Arvid Støheim (1910-1982), «Østby IL». Bronse:
Arne Rustadstuen (1905-1978), «Lillehammer SK».
Seierspallen i NM på 50 km for herrer i 1959 ble okkupert av følgende skiløpere.
Gull: Oddmund Jensen (1928-2011), «Alvdal IL». Sølv: Erling Bjørn (1931-2015), «Alvdal IL».
Bronse: Sivert Fagerholt (1936-2009), «Orkdal IL». På de 3 neste plassene fulgte følgende
løpere. 4: Sverre Stensheim (1933-2022), «IL Snøhetta». 5: Håkon Brusveen (1927-2021),
«Vingrom IL». 6: Hallgeir Brenden (1929-2007), «Vestre Trysil IL».
Seierspallen i NM på 3 x 10 km stafett for herrer i 1959 ble okkupert av følgende lag.
Gull: «Alvdal IL» v/Bjarne Thorshaug (f. 1933), Erling Bjørn (1931-2015) og Oddmund Jensen
(1928-2011). Sølv: «Vingrom IL» v/ Olav I. Hagen (1921-2013), Torgeir I. Hagen (1926-2021) og
Håkon Brusveen (1927-2021). Bronse: «Vestre Trysil IL» v/ Arvid Nyberg (1928-2022), Bjørn
Brenden (1937-2017) og Hallgeir Brenden (1929-2007). På de 3 neste plassene fulgte følgende
lag. 4: «Gravberget IL» v/Olav Nedgården (1932-2021), Henry Andersen (1936-2014) og Einar
Smalberget (1934-2005). 5: «IL Trysilgutten» v/Jørgen Myhre (1930-2015), Knut Skåret (1930-
2015) og Knut Myhre (1931-2020). 6: «SK Troll» v/Reidar Helgetun (1929-2014), Jon Landsem
(1932-2015) og Magnar Ingebrigtsli (1932-2001).
Seierspallen i NM på 10 km for kvinner i 1959 ble okkupert av følgende skiløpere.
Gull: Rakel Wahl (1921-2005), «Spikkestad IF». Sølv: Rise Tangen (1934-1985), «IL i BUL».
Bronse: Gina Regland (1927-2015), «Fåberg IL». På de 3 neste plassene fulgte følgende løpere.
4: Ingrid Wigernæs (f. 1928), «Romerikslaget IL». 5: Babben Enger (f. 1939), «SK Ready».
6: Astri Mæhre Johannessen (f. 1933), «Trondhjem SK».
Astri Mæhre Johannessen var en svært allsidig idrettsutøver. Se tekstlinja ovenfor.
Hun vokste opp i Trondheim og i Loppa i Finnmark. Som 4-åring flytta hun sammen med mora
og lillesøstra fra Trondheim til besteforeldrene i Finnmark, etter at familiefaren døde, og 6 år
seinere flytta de tilbake til Trondheim. Samme år døde lillesøstra, som da var 8 år gammel, i ei
trafikkulykke.
Foruten i langrenn markerte Astri seg på høgt nasjonalt nivå i følgende idrettsgreiner:
Skøyteløp, friidrett og håndball. Det var på skøyter og i friidrett hun markerte seg mest, der
hun representerte «Trondhjem SK» og «Strindheim IL».
Blant hennes meritter kan følgende nevnes.
NM allround skøyter:
1955 –NM-gull, 1951, 1952, 1953 og 1959 – NM-sølv og 1954 – NM-bronse.
NM friidrett:
1958 og 1959 – NM-gull på 800m, 1956 – NM-sølv på 800 m, 1957 – NM-sølv i femkamp,
1958 – NM-sølv i lengde og 1959 – NM-bronse på 400 m.
Astri satte norske rekorder to ganger på 400 m løp og fire ganger på 800 m løp.
På 1950-tallet var Astri en lovende håndballspiller for «Strindheim IL», og var med i landslags-
troppen.
I 1999 ble Astri verdensmester i tresteg for veteraner i klasse 65-69 år. Da representerte hun
«Indre Breim IL». Fra omkring år 1960 har Astri vært bosatt i Byrkjelo i Nordfjord, da med
etternavnet Mæhre Førde.
De resterende øvelsene under «Norgesmesterskapet på ski» i 1959 ble arrangert på Gjøvik
19.-22. februar. Disse skiøvelsene var 15 km og 30 km langrenn for herrer, kombinert og
spesielt hopprenn.
Tanker om gjenoppbygging av «Lidbakken» etter krigen ble etter hvert skrinlagt.
Så lenge «Lidbakken» eksisterte var den større enn «Holmenkollbakken» i Oslo, og hadde
bedre bakkerekorder. I 1924 hadde for øvrig Jacob Tullin Thams (1898-1954), «IF Ready»,
bakkerekorden i «Holmenkollen» med 46 meter, i 1928 hadde Alf Andersen (1906-1975),
«Sandaker Ski & FK», bakkerekorden i «Holmenkollen» med 48 meter og i 1934 hadde
stilhopperen Reidar Andersen (1911-1991), «Fossekallen IL», bakkerekorden i «Holmen-
kollen» med 52 meter.
«Urædd» si skihytte ved kulen på «Lidbakken» sto ferdig oppsatt i 1934, like i forkant av
«Norgesmesterskapet», som foregikk i og rundt «Lidbakken». Kulen på «Lidbakken» lå 40
meter nord for skihytta. «Lidbakken» var kjent for at hopperne fikk stor høyde i svevet over
kulen. «Urædd» solgte skihytta til private kjøpere i 1964. Fra 1972, og ca. 40 år framover, var
skihytta eid av 3 lokale eiere. De 3 eierne var Per Sørensen (f. 1946), Jan Olav Ramsåsen
(f. 1945) og Jacob Kløverød (f. 1946). I 2019 er skihytta fortsatt godt vedlikeholdt og i jevnlig
bruk av dagens eiere, som er bosatt i Vestfold. Jf. Jan Olav Ramsåsen.
Om nevnte skiløpere fra «Urædd» kan dessuten følgende nevnes.
Albert Haugerud ble født på Stubban i Meråker i Nord-Trøndelag, og han ble konfirmert i 1893
i Gjerpen mens han og familien bodde i Borgeåsen i Østre Borge. Albert Haugerud sin far,
Torger Haugerud (1843-1914), kom opprinnelig fra Haugerud i Tranby i Lier i Buskerud.
Etter at familien hadde flytta til Nedre Telemark var Torger Haugerud banevokter ved
«Norges statsbaner» («NSB»), i området rundt Porsgrunn. Han var også ansatt ved «Norges
statsbaner» («NSB») mens familien var bosatt i Meråker. Det er registrert at Torger Haugerud
med familie bodde i Meråker fra 1877 og i Gjerpen fra 1891. Albert Haugerud var, i likhet med
sin far, også ansatt ved «Norges statsbaner» («NSB»). Han var stasjonsbetjent i Porsgrunn, og
også litt i Brevik. Jf. Aud Lisbet Birkeland, barnebarn av Albert Haugerud.
Ola Atneosen hoppa i Holmenkollbakken, og han spilte også fotball for «Urædd». Han var
dessuten aktiv motstandsmann under andre verdenskrig. Jf. Kristen G. Stray. Kristen G. Stray
er grandnevø av Ola Atneosen. Ola Atneosen var tvillingbror til Kristen G. Stray si mormor.
Ola Atneosen sin far, Ole Severin Atneosen (1852-1949), kom opprinnelig fra gården Atneosen
i Atna i Østerdalen, som ligger like ved der elva Atna renner ut i elva Glomma. Ole Severin
Atneosen var ansatt ved «Norges statsbaner» («NSB») i Porsgrunn.
Hans Sørlie spilte også fotball for «Urædd», og han spilte på cupfinalelaget til «Urædd»
(«Porsgrund FC») i 1904. Se under kapittelet «fotball».
Mathias Knudsen deltok også i fotball for «Urædd».
Conrad M. Carlsrud deltok også i turn, fotball og friidrett for «Urædd».
Les også om Conrad M. Carlsrud under kapitla «turn», «fotball» og «friidrett».
Jonas Lie vant totalt 150 skipremier. Han vant blant annet følgende premier: 1. premie
«junior» i landsrenn arrangert av «Odd» i 1902, 13. premie «junior» i Holmenkollen i 1904,
1918, 3. premie «senior» i hovedlandsrenn i «Solbergbakken» i Bærum i 1919 og 4. premie
«senior» i jubileumsrenn i Morgedal i 1928. Han ble tildelt «Telemarken skiforbunds medalje»
og skimerket i bronse, og han var også premiert i friidrett. Foruten å ha vært medlem i
«Urædd» har Jonas Lie også vært medlem i «IF Snøgg» fra Notodden og «Kristiania IF» («Oslo
IL» fra 1925) fra hovedstaden.
Michael Isaksen spilte også fotball for «Urædd». Han var bror av Isak Isaksen, som spilte på
cupfinalelaget til «Urædd» («Porsgrund FC») i 1904. Se under kapittelet «fotball».
Edvard Kaalstad deltok også i fotball for «Urædd», og han spilte fotball på kretslaget.
Les om Edvard Kaalstad også under kapittelet «fotball».
Olav T. Kaasa vant totalt 250 skipremier. Han vant blant annet følgende premier: 6.premie i
«Klasse A» i kombinert i «Holmenkollen» i 1925, sølvmedalje i hopp og 5.premie i kombinert i
«Svenska skidspelen» i 1928, beste hopper i kombinertrennet i «Holmenkollen» i 1929,
25.premie i kombinert i VM i Oslo i 1930, 5.premie i hopp i «Norgesmesterskapet» i Pors-
grunn i 1934. Han hadde også dagens lengste hopp i «Holmenkollen» i 1926 med 43 meter, da
han ble nr. 15 i kombinert i «Klasse A». Bakkerekorden i «Holmenkollen» i 1926 var 46 meter.
Hopprennet i «Holmenkollen» i 1926 hadde for øvrig 40000 tilskuere og varte i 3,5 timer.
36% av hoppa i dette rennet endte med fall.
Olav T. Kaasa oppnådde i tillegg følgende plasseringer i kombinert i «Holmenkollen»: 1920 –
renn i «Holmenkollen» oppnådde han følgende plasseringer: 1934 – nr. 35 i «Klasse A» og
1937 – nr. 48 i «Klasse A».
Olav T. Kaasa ble tildelt «Telemarkens skiforbunds fortjenestemedalje for aktiv innsats» og
skimerket i emalje. Foruten å ha vært medlem i «Urædd» har Olav T. Kaasa også vært medlem
i «IL Skarphedin» fra Bø og «Odd» fra Skien. Han var hovedsakelig medlem av «IL Skarphedin»
i hjembygda Bø.
Nils Rønningen vant totalt 150 skipremier. Han vant blant annet følgende premier: 4.premie i
«Klasse A» i landsrennet i kombinert i «Odd-bakken» i Gjerpen (nå Skien) i 1926, 2.premie i
«Klasse A» i landsrennet i kombinert i Gjerpen i 1928, 3.premie og beste hopper i landsrennet
i kombinert i «Rugtvetkollen» («Pors-bakken») i 1930 og 35.premie i kombinert i «Holmen-
kollen» i 1928. Han ble tildelt skimerket i sølv, og han ble premiert i friidrett, skyting og
skøyteløp. Nils Rønningen har også fungert som ski- og skøyteinstruktør. Nils Rønningen har i
tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «Kroken IL» fra Kroken, mellom
Neslandsvatn i Nedre Telemark og Gjerstad i Aust-Agder. Han var hovedsakelig medlem av
«Kroken IL», fra området der han vokste opp.
Torleif Gundersen vant totalt 56 skipremier, derav 46 førstepremier i perioden 1916-1940.
Han ble tildelt militært skimerke og var også premiert i svømming.
Reidar Isaksen var aktiv i skihopp, kombinert og slalåm, og vant totalt 40 skipremier. Han ble
tildelt skimerket i gull og var også premiert i terrengløp. Han spilte i mer enn 10 år på
«Urædd» sitt A-lag i fotball, inkludert semifinalen i cupen i 1926, og han spilte også på krets-
laget. Han har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «IF Ørn» fra
Gjerpen. Les også om Reidar Isaksen under kapittelet «fotball».
Einar Solli var aktiv i skihopp, og også litt i kombinert, i perioden 1933-1950, med unntak av
krigen, og vant totalt 80 skipremier. Han var formann i skigruppa i «Urædd» i 1940 og i
perioden 1952-1954, og han var formann i «Grenland skikrets» sitt hopputvalg i perioden
1952-1953. Han var kretsdommer i hopp fra 1951 og forbundsdommer i hopp fra 1954. Han
ble tildelt skimerket i gull og deltok også i fotball. Om Einar Solli sine premier kan det spesielt
nevnes at han vant førstepremie ved landsrennet i hopp i «Storhaugbakken» i Oslo i 1936, der
han også mottok «Damenes pokal». «Damenes pokal» ble utdelt til den utøveren i rennet
som gjennomførte det mest elegante skihoppet. Les mer om Einar Solli lenger foran i skrivet.
Einar Solli sin bror, Bjarne Kristoffer («Bjarne») Solli (1907-1978), var i en periode styre-
medlem i «IF Urædd» si fotballgruppe, og han har blitt tildelt fotballgruppa sitt sølvmerke.
Einar og Bjarne Kristoffer Solli var brødre av skribenten sin morfar, Harald Solli (1901-1987).
Hilmar Siljan vant totalt 50 skipremier. Han ble tildelt idrettsmerket i bronse, og han deltok
også i fotball og bandy. Hilmar Siljan spilte fotball for «Urædd» både før og etter andre
verdenskrig, og han spilte i mer enn 10 år for A-laget til «Urædd». Han har i tillegg til å ha
vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «Herøya IF» og «Herre IF».
Sangfred Veungen ble drept under andre verdenskrig da «Norsk Hydro» sine fabrikker på
Herøya ble bomba 24/7-1943. Jf. «Internet»-leksikonet «Wikipedia». I boka «Norske ski-
løpere» (bind 3), av Jakob Vaage, står det at skihopperen Sangfred Veungen fra «Urædd» med
heder har deltatt i større renn.
Konrad Eriksen vant totalt 60 skipremier. Han ble tildelt skimerket i gull og idrettsmerket i
sølv, og han deltok også i fotball, friidrett og stup.
Ivar Kittilsen vant totalt 60 skipremier. Han ble tildelt skimerket i bronse og idrettsmerket i
bronse, og han deltok også i fotball og turn.
Odd Monsen vant totalt 70 skipremier, og han deltok også i fotball og turn. Han var søsken-
barn av den kjente skihopperen og skihopplederen Torbjørn Yggeseth (1934-2010) fra Hegge-
dal i Asker i Akershus.
Odd Monsen sin far og Torbjørn Yggeseth si mor var søsken.
Reidar Smebye vant totalt 50 skipremier, og han deltok også i bryting, turn og fotball. Han har
i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «SK Brann» og «NHH IL».
Helge Lia vant totalt 50 skipremier, og han ble tildelt skimerket i bronse.
Fotball.
Blant kjente fotballspillere fra «Urædd» kan følgende nevnes: Henrik Bertran («H.B.») Hen-
richsen (1879-1928), Hans Sørlie (1881-1956), Isak Isaksen (1882-1963), Conrad Maurentsius
Carlsrud (1884-1973), Finn Jeremiassen (1885-1960), Reidar Othar Bergh (1885-1976), Lauritz
Halvorsen (1887-1971), Edvard Kaalstad (1887-1968), Jacob Brynildsen (1888-1976), Sigfred
Pedersen (1890-1945), Sigfred Torjussen (1890-1919), Carl Arnold (“Lille-Karl”) Pedersen
(1891-1964), Georg Andersen (1893-1974), Per Bryhne (1894-1972), Helge Helland (1896-
1967), Karl Gundersen (1897-1943), William Hansen (1899-1985), Karl Thygesen (1900-1993),
Sverre Johansen (1901-1983), Hans Løvaasen (1901-1977), Finn Dolva (1901-1974), Reidar
Isaksen (1902-1963), Finn Westergård Johansen (1903-1985), Ole Gundersen (1905-1992),
Jørgen Juve (1906-1983), Herman Oksum (1910-1954), Leif Lindstad (1914-1957), Kåre Sørlie
(1915-2004), John Einar Odden (1948-2019), Ronny Deila (f. 1975), Anders Rambekk (f. 1976),
Martin Wiig (f. 1983), Jan Tore Amundsen (f. 1983), Marius Lundeberg Enger (f. 1989) og Jona-
than Lindseth (f. 1996).
«Porsgrund footballclub» («Porsgrund FC») ble stifta 25. april 1894, men fra 1905 ble
«Porsgrund» bytta ut med «Urædd» og «footballclub» med «fodboldklub». Seinere ble
«fodboldklub» bytta ut med «fotballklubb».
«Urædd» («Porsgrund FC») var den første fotballklubben i Norge som ble medlem av «Norges
Fotballforbund» («NFF»), etter stiftinga av «NFF» 30. april 1902. Klubben mottok en diplom
fra «NFF» på grunn av dette. Den første fotballklubben som ble stifta i Norge var «Christiania
Footballclub», stifta 28. mai 1885. Klubben ble nedlagt i 1890. Norges to eldste eksisterende
fotballklubber er «Odd BK», stifta 31/3-1894, og «FK Urædd», stifta 25/4-1894.
«SK Grane-Nordstrand» vant det første norske mesterskapet i fotball 16. juni 1902, etter å ha
slått «Odd» med 2-0 i finalen. «SK Grane-Nordstrand» ble stifta i 1893 og nedlagt i 1907.
«Urædd stadion» var ferdig til kjøpstaden Porsgrunn sitt 100-årsjubileum i 1907, og anlegget
ble solgt fra kommunen til «Urædd» i 1911 for 5200 kroner. Samme år ble klubbhuset ved
stadion oppført, til en verdi av 1500 kroner. «Urædd stadion» ble første gang tatt i bruk i
Cupfinalen i fotball har for øvrig blitt arrangert tre ganger på «Urædd stadion». De tre
cupfinalene var som følger. 1907: Mercantile-Sarpsborg 3-0, med 4000 tilskuere. 1913: Odd-
Mercantile 2-1, med 5000 tilskuere. 1937: Mjøndalen-Odd 4-2, med 18000 tilskuere og
eksisterende publikumsrekord.
«Urædd» («Porsgrund FC») spilte 2 cupfinalekamper i fotball, men tapte begge. I 1904 ble det
0-4-tap for «Odd BK» fra Skien og i 1911 ble det 2-5-tap for «Ski & FK Lyn» fra Oslo.
Blant kjente spillere på cupfinalelaget i 1904 kan følgende nevnes: Henrik Bertrand («H.B.»)
Henrichsen (keeper), Hans Sørlie, Isak Isaksen, Conrad M. Carlsrud (kaptein) og Finn Jeremias-
sen. Henrichsen og Carlsrud spilte også på semifinalelaget i 1903, og trolig også på semifinale-
laget i 1902. Se nedenfor.
Blant «Urædd»-spillerne på cupfinalelaget i 1911 var følgende på kretslaget: Conrad M. Carls-
rud, Lauritz Halvorsen, Jacob Brynhildsen, Carl Arnold («Lille-Karl») Pedersen, Sigfred Peder-
sen, Sigfred Torjussen og Edvard Kaalstad.
Reidar Othar Bergh var dessuten keeper og kaptein på dette laget. I semifinalen i 1911 vant
«Urædd» 10-3 over «SK Brann» fra Bergen på nøytral bane i Stavanger. Denne 10-3-seieren
står fortsatt som cuprunderekord for norske semifinaler.
«Urædd» («Porsgrund FC») har foruten 2 cupfinaler (1904 og 1911), spilt 3 semifinaler (1902,
1903 og 1926) og 3 kvartfinaler (1924, 1928 og 1933), og laget ble kretsmester i 1918, 1920 og
tap for «Odd BK», i 1928 tap for «Fredrikstad FK» og i 1933 tap for «Mjøndalen IF».
1926 var som nevnt et godt prestasjonsår for fotballaget til «Urædd». Dette året kom
«Urædd» til semifinalen i cupen, etter å ha spilt 6 av 8 kamper på bortebane. I disse kampene
vant «Urædd» blant annet over følgende lag: «Kragerø IF», «Donn FK», «Strømsgodset IF»
(3. runde i Drammen), «Mjøndalen IF» (4. runde på nøytral bane i Skien) og «SK Brann»
(kvartfinale på nøytral bane i Drammen). I semifinalen i 1926 spilte «Urædd» først uavgjort i
semifinalen mot «Odd» i Skien, men tapte omkampen i Porsgrunn.
Blant «Urædd»-spillerne på semifinalelaget i 1926 var følgende spillere på kretslaget: Ole
Gundersen, Reidar Isaksen, William Hansen, Karl Thygesen, Hans Løvaasen og Finn Dolva.
Jørgen Juve spilte også på det nevnte semifinalelaget til «Urædd» i 1926.
I 1927 vant «Urædd» over «Odd» med 5-1. Det er «Urædd» sin største seier over Skiens-laget.
I 1937, 1946, 1956 og 1957 kom «Urædd» til 3. runde i cupen, men tapte mot henholdsvis
«Kvik-Halden FK», «Sarpsborg FK» (etter omkamp), «Fredrikstad FK» og «Strømmen IF».
Nærmere opplysninger om de nevnte fotballspillerne fra «Urædd» er nevnt nedenfor.
Den legendariske keeperen på cupfinalelaget i 1904, Henrik Bertran («H.B.») Henrichsen, ble
sammen med blant andre Conrad M. Carlsrud forhåndsutatt til den planlagte A-landskampen
mot Sverige i Stockholm i 1903, men kampen ble avlyst.
Norges første offisielle A-landskamp i fotball ble spilt mot Sverige i Göteborg 12/7-1908, altså
5 år seinere. Minotti Bøhn (1888-1975) fra «IF Odin» i Oslo scora Norges første mål etter 45
sekunder, men Sverige vant 11-3. Kampen var også Sveriges første fotballandskamp. Minotti
Bøhn spilte for «IF Odin» fram til 1906. Fra 1907 spilte han for «Mercantile Ski- & FK» fra Oslo.
Henrik Bertran Henrichsen har mottatt fotballgruppa i «Urædd» si fortjenestemedalje i sølv,
og han spilte også noen kamper som kaptein for «Urædd». Han var formann i «IF Urædd» si
fotballgruppe i perioden 1902-1904, og han var en dyktig skribent, journalist og redaktør.
Henrik Bertran Henrichsen var en god venn av brødrene Karl Reynolds jr. (1870-1918) og Hans
Reynolds (1876-1933) fra Porsgrunn. Karl var en kjent maler og tegner og Hans var, i likhet
med Henrik Bertran, en dyktig skribent, journalist og redaktør. Hans var også en dyktig lyriker.
Fra disse to brødrene mottok Henrik Bertran to vakre akvareller i bryllupsgave i 1908, laga av
Karl. Jf. Anniken Augestad, barnebarn av Henrik Bertran Henrichsen.
Karl hadde sin kunstutdannelse fra København og Kristiania, og Hans er blant mye annet kjent
for å ha skrevet teksten til «Porsgrunnssangen» – «Spredt og i klynger der elven seg slynger» –
med melodi av Harald Christiansen (1861-1951) fra Bærums Verk i Akershus.
Harald Christiansen var svært sang- og musikkinteressert og han var en sentral initiativtager til
stiftinga av «Porsgrund Arbeiderforenings Hornsextet» i 1886, kun 4 år etter at han flytta til
Porsgrunn fra Kristiania. Arbeiderforeningens hornsekstett ble i 1930 omdøpt til «Bymusikken
Heimdal». Harald Christiansen var både musikant og dirigent i dette musikkorpset.
«Bymusikken Heimdal» ble i 1954 slått sammen med «Porsgrunn ungdomskorps» og etter
sammenslåinga ble korpset hetende «Porsgrunn janitsjarorkester».
Som musikant var Harald Christiansen aktiv helt fram til 1935.
Han var også en aktiv sanger og kom med i arbeiderforeningens sangkor fra stiftinga i 1884,
altså to år før stiftinga av den samme foreningens sekstett.
Harald Christiansen kom til Porsgrunn i 1882 som murer, og han var med på å bygge både
Østsiden skole og Porsgrunn middelskole.
Han gifta seg i Porsgrunn, og han begynte som brannkonstabel i «Porsgrunn brannvesen» i
En av sønnene, Harald Christiansen jr. (1895-1965), ble etter hvert dirigent for det samme
musikkorpset som sin far.
Harald Christiansen sr. var en allsidig mann og han var også en dyktig tegner og konstruktør.
De to brødrene Reynolds var sønner av skipperen og organisasjonsmannen Carl Reynolds sr.
(1840-1900), som er kjent for å ha stifta godtemplarlosjen «IOGT» i Norge i 1877. «IOGT» ble
først stifta i USA i 1851. Carl Reynolds ble kjent med organisasjonen mens han var i Hull i Eng-
land. Da «IOGT» ble stifta i Norge var organisasjonen kun etablert i Storbritannia blant
europeiske nasjoner. Carl Reynolds sr. var opprinnelig svensk og kom til Norge i unge år. Han
ble gift i Porsgrunn i 1866. Losjeforeningen i Porsgrunn, «Første norske», ble stifta 8. mars
1877, med Reynolds som losjens første «øversttemplar» (leder).
Det står ei statue av Carl Reynolds sr. på nedsida av «Storgata» i Porsgrunn, i «Reynoldspark-
en», like nordøst for «Østre dampskipsbrygge». «Reynoldsgate» i Porsgrunn er for øvrig opp-
kalt etter stifteren av «IOGT» i Norge. Carl Reynolds sr. med familie bodde i «Kjølnesgata 5» i
Porsgrunn.
«IOGT» sine lokaler i Porsgrunn lå i 1965 i nabohuset til «Østsiden skole», der skribenten var
elev. Skribenten kan huske at denne bygningen brant ned til grunnen mandag 1. februar 1965,
første skoledag etter vinterferien, mens skribenten gikk i 4. klasse.
Samme mandag ettermiddag, etter skoletid, skada en av skribentens klassekamerater seg
fryktelig alvorlig på ski i slalåmbakken i «Kjerringkollen» («Stien»), ved «Kjerringåsen» på
Bjerketvedt. Han het Espen Ravn Larsen (1954-1965), og han var grusomt uheldig da han kom
i ubalanse og falt over ei avkutta grein utenfor selve løypa. Greina stakk opp av snøen og stod
fast i bakken. Espen fikk greina inn gjennom det ene øyet, og livet hans stod ikke til å redde.
Espen døde på sykehuset fredag 5. februar, etter å ha vært bevisstløs fra ulykka skjedde.
Ulykka var selvfølgelig ei forferdelig tragedie, og vi i skoleklassen hans var i sjokk.
Espen ble bare litt over 10 år gammel, og han var sønn av jernvarehandler Hans Jacob Larsen
(1923-2009) i Porsgrunn.
Gården Bjerketvedt var en del av Eidanger kommune fram til 1964, da Eidanger ble en del av
Porsgrunn kommune. Fram til 1964 grenset Bjerketvedt mot den gamle kommunegrensa mel-
lom Eidanger og Gjerpen. Nå i 2022 er det slik at alle gårder som grenser mot Bjerketvedt lig-
ger i Porsgrunn kommune.
Slalåmbakken i «Kjerringkollen» ble anlagt i 1963 som et resultat av en leiekontrakt mellom
bruksnummer 11 på Bjerketvedt, som da var eid av Jacob Bjerketvedt (1921-1994), og idretts-
laga «IF Ørn» fra Gjerpen og «IF Urædd». Leietida ble satt til 40 år. Idrettslaga fikk også rett til
å sette opp ei lita hytte ved slalåmbakken. Slalåmbakken i «Kjerringkollen» er i 2022 nesten
gjengrodd.
Det kan nevnes at fotballarven fra Henrik Bertran Henrichsen har blitt ført videre ved hjelp av
to tipp-oldebarn av den legendariske «Urædd»-keeperen, ei jente og en gutt, som pr. 2019
spilte aldersbestemt fotball for «Urædd». Jf. Anniken Augestad.
Hans Sørlie spilte på cupfinalelaget i 1904 og var også dyktig i skihopp, der han deltok for
«Urædd». Se under kapittelet «ski».
Isak Isaksen spilte på cupfinalelaget i 1904. Han deltok også i skihopp for «Urædd», og var
bror av skihopperen og fotballspilleren Michael Isaksen. Les om Michael Isaksen under
kapittelet «ski».
Conrad M. Carlsrud, som var æresmedlem i «Urædd», var den eneste som spilte på cupfinale-
laget til «Urædd» både i 1904 og 1911. Han var kaptein på 1904-laget. Han ble sammen med
blant andre Henrik Bertran Henrichsen forhåndsuttatt til den planlagte A-landskampen mot
Sverige i Stockholm i 1903, som ble avlyst. Se ovenfor. Conrad M. Carlsrud var også uttatt til å
spille senterhalf på det norske A-landslaget i fotball under OL 1912 i Stockholm, men deltok
ikke. Han var formann i «IF Urædd» si fotballgruppe i perioden 1905-1910.
Les også om Conrad M. Carlsrud under kapitla «turn», «ski» og «friidrett».
Finn Jeremiassen spilte på cupfinalelaget i 1904. Han var brorsønn (nevø) av forretnings-
mannen og skipsrederen Johan Jeremiassen (1843-1889), som blant annet var hovedmannen
bak etableringa av «Porsgrunds Porselænsfabrik» i 1885. Johan Jeremiassen var dessuten
svoger av tidligere statsminister Gunnar Knudsen (1848-1928).
Reidar Othar Bergh var, som tidligere nevnt, keeper og kaptein på cupfinalelaget i 1911. Han
var æresmedlem i «Urædd», og deltok også i turn. Reidar Othar Bergh var president i «Norges
Fotballforbund» i perioden 1920-1924, og formann i «IF Urædd» si fotballgruppe i 1911.
Carl Christiansen (1886-1970), også medlem av «Urædd», var president i «Norges Fotballfor-
bund» i perioden 1918-1920, og han var formann i «Grenland fotballkrets» i perioden 1909-
sin høyeste utmerkelse.
Odd Flattum (f. 1942), som spilte fotball for «Urædd» i to sesonger på midten av 1960-tallet,
var president i «Norges Fotballforbund» i perioden 1992-1996.
Lauritz Halvorsen spilte på cupfinalelaget i 1911, og han spilte på kretslaget.
Edvard Kaalstad spilte på cupfinalelaget i 1911, i tillegg til å spille på kretslaget. Han har
mottatt fotballgruppa i «Urædd» si fortjenestemedalje i sølv, og han deltok også i skihopp.
Les også om Edvard Kaalstad under kapittelet «ski».
Jacob Brynildsen spilte på cupfinalelaget i 1911, og var kretslagsspiller.
Han markerte seg også i turn, og han har mottatt fotballgruppa i «Urædd» si fortjeneste-
medalje i sølv og var æresmedlem i «Urædd». Jacob Brynildsen var formann i «IF Urædd» si
fotballgruppe i perioden 1915-1919, og han var formann i fotballkretsen i 1922.
Les også om Jacob Brynildsen under kapittelet «turn».
Sigfred Pedersen spilte på cupfinalelaget i 1911, og han spilte også på kretslaget.
Han var sjømann og seilte ute som maskinist under hele andre verdenskrig, om bord på skipet
«D/S Troubadour» av Tønsberg. Som krigsseiler ble han tildelt følgende utmerkelser:
«Krigsmedaljen» og «Haakon VII`s frihetsmedalje».
Sigfred Pedersen var også om bord på skipet «D/S Troubadour» da han døde på slutten av
året 1945, etter krigen.
«D/S Troubadour» ble bygd i 1920 ved verftet «Joseph L. Thompson & Sons Ltd.» i Sunderland
i England for rederiet «Wilh. Wilhelmsen» i Tønsberg. Skipet var i tjeneste for «Nortraship»
under andre verdenskrig, og var med på den allierte landgangen «Operation Torch» («Opera-
sjon Lommelykt») i Nord-Afrika i 1942. Skipet var 395,1 fot langt, 53,3 fot breit og 24,7 fot
dypt, med en størrelse på 5823 bruttotonn og 3624 nettotonn. «D/S Troubadour» ble hogd
opp i Hong Kong i 1960.
Sigfred Torjussen spilte på cupfinalelaget til «Urædd» i 1911, og han spilte på kretslaget.
På cupfinalelaget spilte han på midtbanen, som «half-back». Etter 1950-tallet har betegnelsen
«half-back» blitt lite brukt. I Kristiania (Oslo) i 1912 spilte Sigfred Torjussen på kretslaget mot
det skotske laget «Celtic» fra Glasgow. Jf. «Porsgrunds Dagblad» (1919).
Carl Arnold («Lille-Karl») Pedersen spilte 2 A-landskamper for Norge – uavgjort 1-1 mot Russ-
land i Moskva 14/9-1913 og uavgjort 1-1 mot Sverige på Bislett stadion i Kristiania (Oslo)
26/10-1913. 1-1-kampen i Moskva i 1913 var for øvrig den første A-landskampen der Norge
gikk av banen uten å tape. I Moskva spilte han sammen med klubbkameraten Georg
Andersen, mens en annen klubbkamerat, Helge Helland, var reserve i den samme lands-
kampen. Se nedenfor. Carl Arnold Pedersen var også reserve på det norske A-landslaget
under OL 1912 i Stockholm. Han spilte på cupfinalelaget til «Urædd» i 1911, i tillegg til å spille
på kretslaget. Han var også kaptein på «Urædd» i en del kamper, og han var æresmedlem i
klubben.
Carl Arnold Pedersen har mottatt fotballgruppa i «Urædd» si fortjenestemedalje i sølv.
Georg Andersen spilte 1 A-landskamp for Norge – uavgjort 1-1 mot Russland i Moskva 14/9-
1913 – sammen med nevnte Carl Arnold Pedersen og nevnte reserve Helge Helland. Se
ovenfor og nedenfor. Georg Andersen emigrerte til Los Angeles i California i USA.
Per Bryhne spilte på kretslaget og han har vært kaptein på «Urædd». Han var formann i «IF
Urædd» si fotballgruppe i 1922 og 1945, og han var formann i «Grenland fotballkrets» i
periodene 1923-1925 og 1932-1933. I perioden 1926-1930 var Per Bryhne dessuten formann i
«Telemark fylkesfotballkrets». Han har blitt tildelt fotballkretsens høyeste utmerkelse –
gullmerket. Han har også blitt tildelt fotballgruppa i «Urædd» si fortjenestemedalje i sølv.
Per Bryhne var bakermester. Se lenger bak i skrivet.
Helge Helland var, som nevnt, reserve på det norske A-landslaget som spilte mot Russland i
Moskva 14/9-1913, der de nevnte klubbkameratene Carl Arnold Pedersen og Georg Andersen
spilte på laget fra start. Se ovenfor. Han var i en periode kaptein på «Urædd», og han spilte på
kretslaget. Helge Helland deltok også i turn. Se under kapittelet «turn».
Karl Gundersen spilte på semifinalelaget i 1926 og på kretslaget, og han har også vært kaptein
på «Urædd». Karl Gundersen var keeper, og spilte i mer enn 10 år for A-laget til «Urædd».
William Hansen var reserve på det norske A-landslaget på 1920-tallet. Han spilte på semi-
finalelaget i 1926, var kaptein på laget i en del kamper og spilte på kretslaget. Han spilte i mer
enn 15 år for A-laget til «Urædd». Jf. Atle Hansen, barnebarn av William Hansen.
William Hansen og Hans Løvaasen var svogere. William Hansen si kone, Agnes (1902-1987),
var søster av Hans Løvaasen. Se nedenfor.
Karl Thygesen spilte på semifinalelaget til «Urædd» i 1926, og han spilte på kretslaget. Han
spilte i mer enn 10 år for A-laget til «Urædd».
Sverre Johansen spilte 1 B-landskamp for Norge mot Sverige i Stockholm 29/9-1929, der
Norge tapte 1-3. Dette var Norges aller første B-landskamp. I B-landskampen mot Sverige i
Stockholm spilte Sverre Johansen på midtbanen, som «venstre half-back». Jf. sønnen Johan-
Otto Johansen. Han spilte på semifinalelaget til «Urædd» i 1926.
En yngre bror av Sverre Johansen, Finn Westergård Johansen (1903-1985), spilte også
fotball for «Urædd». Se lenger bak i skrivet.
Foreldrene til Sverre Johansen og Finn W. Johansen var Otto Fabian Johansson (1875-1964)
fra Pargas i Finland og Karoline Mathilde Karlsdatter Olsen (1875-1962) fra Risør i Aust-Agder.
Deres samlivshistorie må kalles både rørende og eventyrlig. De møttes på «Porsgrund Sjø-
mandshjem», mens Karoline Mathilde jobba der, og de gifta seg i Porsgrunn i 1898.
Bynavnet «Porsgrund» endra skrivemåte til «Porsgrunn» fra 1. februar 1930.
Otto Fabian og Karoline Mathilde stifta familie og bodde sammen med barna sine i Porsgrunn
fram til år 1910, da Otto Fabian reiste aleine til USA. Familien brukte Johansen som etternavn.
Det skulle vise seg at oppholdet i USA ble lenger enn forventa.
Sjømannen Otto Fabian seilte ute som styrmann og sjøkaptein under både første og andre
verdenskrig. Han ble borte fra Norge i perioden 1910-1947, men sendte penger hjem til kona
hver eneste måned under hele perioden.
Under andre verdenskrig seilte Otto Fabian i flere «Murmansk-konvoier» mellom Nord-
Amerika og Nordvest-Russland, og en gang var skipet han førte det eneste i konvoien som
kom velberga fram til Murmansk. I USA var Otto Fabian sin hjemstedsbase Port Arthur i Texas.
Et av barnebarna til Otto Fabian og Karoline Mathilde, Johan-Otto Johansen, var 3 år gammel
da hans finske farfar kom tilbake til Norge etter sitt langvarige fravær. Johan-Otto, som er
sønn av Sverre Johansen, husker sin farfar som en snill og god mann, med stor fysisk styrke.
Otto Fabian og kona Karoline Mathilde fikk mange gode år sammen i Porsgrunn etter 1947.
De gikk bort i henholdsvis 1964 og 1962 og hadde 5 barn sammen, 3 sønner og 2 døtre.
Jf. Johan-Otto Johansen.
Skribenten kan for øvrig huske at «Porsgrund Sjømandshjem», som lå i «Storgata» like ved
«Meieri-torget», brant ned torsdag 17. mars 1960. Skribenten var 5 år gammel da han så det
triste resultatet av brannen allerede dagen etterpå. På sørsida av sjømannshjemmet lå
bygningen til «Per Bryhne`s bakeri» nærmest vegg i vegg med den brannherja bygningen, og
overlevde nesten mirakuløst brannen. Den nærmeste veggen til «Per Bryhne`s bakeri» ble
brunsvidd, men denne bygningen med bakeriutsalget eksisterte i en del år etterpå.
Per Bryhne var aktiv fotballspiller både for «Urædd» og for kretslaget. I tillegg var han blant
annet formann både i «IF Urædd» si fotballgruppe og i fotballkretsen. Se lenger foran i skrivet.
Hans Løvaasen var reserve på det norske A-landslaget som spilte mot Tyskland på Ullevaal
stadion i Oslo 23/9-1928. Kampen endte med 0-2-tap for Norge. Hans Løvaasen, som ei stund
var kaptein på «Urædd», spilte på semifinalelaget i 1926, og spilte i tillegg på kretslaget. Han
spilte i mer enn 10 år for A-laget til «Urædd». Hans Løvaasen og William Hansen var svogere.
Jf. Atle Hansen. Se ovenfor.
Finn Dolva spilte på semifinalelaget til «Urædd» i 1926, i tillegg til å spille på kretslaget.
Reidar Isaksen, fra Saubrekka, Ramsåsen og Borgeskogen (like nedenfor Hammer-krysset) i
Gjerpen, spilte på kretslaget og på semifinalelaget til «Urædd» i 1926. Han spilte i mer enn
10 år for A-laget til «Urædd». Han markerte seg også i skihopp, kombinert, slalåm og terreng-
løp. Les også om Reidar Isaksen under kapittelet «ski».
Finn Westergård Johansen spilte på semifinalelaget til «Urædd» i 1926. Han var bror av Sverre
Johansen. Mellomnavnet Westergård er identisk med gårdsnavnet i Pargas i Finland, der Finn
og Sverre sin far vokste opp. Se lenger foran i skrivet.
Ole Gundersen spilte på semifinalelaget til «Urædd» i 1926 og på kretslaget. Han var også
kaptein på «Urædd»-laget i en del kamper.
Jørgen Juve fra Osebakken i Porsgrunn starta fotballkarriera si i «Urædd», men representerte
«Lyn» fra Oslo som landslagsspiller. Han spilte på semifinalelaget til «Urædd» i 1926.
Han har også vært kaptein for Porsgrunnsklubben. Jørgen Juves fotballkarriere var som følger.
«Urædd»: 1923-1926. «Lyn»: 1927-1930 og 1931-1938. «FC Basel»: 1930-1931. «Norge»:
1928-1937. I perioden 1930-1931 spilte han 12 kamper for «FC Basel» i Sveits, mens han
studerte til juridisk eksamen. På disse 12 kampene scora han 10 mål. Byen Basel ligger i
Nordvest-Sveits.
Jørgen Juve er Norges mestscorende landslagsspiller i fotball gjennom tidene, med sine
33 mål på 45 landskamper. Han var kaptein i 23 av landskampene. Det som gjør hans scorings-
prestasjoner på landslaget ekstra imponerende er at han var angrepsspiller (spiss) i kun 24 av
kampene. I de øvrige landskampene spilte han som høyreback og senterhalf. I si landslags-
karriere laga han 5 hattrick og scora dessuten i 8 landskamper på rad.
Jørgen Juves spillestil var prega av kraft, innsats og framdrift. Som spiss var han kjent for å
være en måljagende gjennombruddsspiller, med harde og velplasserte skudd. Han var rolig i
siste trekk og smart i bevegelsene. I tillegg var han god på hodet. Som back var han tacklings-
sterk og pasningssikker, med god plasseringsevne.
Jf. «Internet»-leksikonet «Wikipedia».
Jørgen Juve var kaptein på det berømte «Bronselaget», som vant bronse i fotball for Norge i
OL 1936 i Berlin. I kvartfinalen i denne OL-turneringa vant Norge fredag 7. august 2-0 over
Tyskland på «Post stadion» i Berlin med 55000 tilskuere, og med blant andre de tyske nazi-
lederne Adolf Hitler, Joseph Goebbels og Rudolf Hess på tribunen. Dommer var Arthur W.
Barton fra England. Begge de to norske måla i kampen ble laga av Magnar Isaksen (1910-
1979) fra Kristiansund, som spilte fotball for Oslo-laget «Lyn».
I semifinalen tapte Norge 1-2 for Italia, etter ekstraomganger. Det norske målet ble laga av
«Lyn»-gutten Arne Brustad (1912-1987) fra Oslo. I bronsefinalen vant Norge over Polen med
3-2, og alle de norske måla ble laga av Arne Brustad. I OL-finalen vant Italia 2-1 over Østerrike.
Da den suksessrike landslagstreneren Asbjørn Halvorsen (1898-1955) på 1930-tallet fikk
spørsmål om Magnar Isaksen virkelig var den beste norske indreløperen som fantes, svarte
han som følger: «Kanskje ikke, men ingen er så god ved siden av «Obersten»». «Obersten»
var Arne Brustad.
Arne Brustad ble «uoffisielt» utropt til turneringens beste spiller under OL 1936 i Berlin, og
han ble kalt «Nordens italiener» på grunn av sitt «unorske» temperament ute på banen.
Arne Brustad ble uttatt på «Europa-laget» til kampen mot England på «Highbury stadion» i
London onsdag 26. oktober 1938. Han spilte denne kampen, som England vant med 3-0.
Jørgen Juve var en kjent journalist og sportsredaktør i Oslo-avisene «Dagbladet» og «Tidens
Tegn», og har blant annet utgitt følgende bøker: «Alt om fotball» (1934), «Norsk fotball»
(1937) og «Øyeblikk» (1978).
Det kan også nevnes at familienavnet Juve kommer fra gården Juve i Lårdal i Vest-Telemark,
der «bronselagskapteinen» sin farfar vokste opp. Fotballspilleren er oppkalt etter sin farfar,
som het Jørgen Olsen Juve (1843-1899). Også farmora, Hæge Eriksdatter (1857-1893), kom fra
Vest-Telemark, nærmere bestemt fra Bukkøya i Kviteseid. Bukkøya ligger i innsjøen Kviteseid-
vatnet, og bosetninga lå i sørøstre ende av øya.
Herman Oksum ble uttatt til B-landskampen Sverige-Norge i Eskilstuna 19/9-1937, men måtte
melde forfall. Kampen endte med 5-2-seier til Sverige. Han spilte fotball for «Urædd» både før
og etter andre verdenskrig. Jf. Ole Herman Oksum, sønn av Herman Oksum.
Leif Lindstad spilte 2 B-landskamper for Norge på 1930-tallet. De to kampene var Norge-
Sverige i Bergen 2/10-1938, med 4-1-seier til Norge, og Sverige-Norge i Örebro 17/9-1939,
med 4-1-seier til Sverige. Leif Lindstad scora det norske målet i Örebro.
Kåre Sørlie er den eneste «Urædd»-spilleren som har fått profftilbud. På begynnelsen av
1930-tallet fikk han profftilbud fra en fransk toppklubb, men han takka nei, siden han da var
bare 18-19 år gammel. Kåre Sørlie spilte back for «Urædd».
John Einar Odden spilte 3 juniorlandskamper for Norge, mens han spilte for «Urædd» på
1960-tallet. Han var midtbanespiller.
Ronny Deila, fra Svinholt under Høgset i Porsgrunn (tidligere Gjerpen), starta si fotballkarriere
i «Urædd», og spilte for «Urædd» fram til og med 1992. Deretter spilte han fotball for «Odd
BK», «Viking FK», «Strømsgodset IF» og «IL Sparta/Bragerøen», i nevnte rekkefølge fram til
Ronny Deila har spilt 9 U17-landskamper i fotball for Norge, samt 3 U18-landskamper og
2 U21-landskamper.
Han har vært trener for «IL Brodd», «Strømsgodset IF», «Celtic FC» (Glasgow i
Skottland), «Vålerenga IF», «FC New York City» (New York i USA) og «Royal Standard de
Liege» («Standard Liege» – Liege i Belgia), i nevnte rekkefølge.
Et viktig prinsipp i trener Ronny Deila sin fotballfilosofi er at han trener mennesker som spiller
fotball, og ikke fotballspillere.
Ronny Deila mottok «Kniksenprisen» i 2013, som «Årets norske fotballtrener», etter at han
samme år hadde leda «Strømsgodset IF» til seriegull i landets øverste divisjon.
For øvrig vant «Strømsgodset IF» cupgull i 2010 og seriesølv i 2012 med Ronny Deila som
trener. Han trente også «Celtic FC» til skotsk seriemesterskap i 2014-2015.
I desember 2021 leda Ronny Deila «FC New York City» til finaleseier i sluttspillet «MLS-cupen»
i Nord-Amerika, etter at han hadde vært trener for klubben siden januar 2020. «MLS» står for
«Major League Soccer» og er den øverste ligaen for europeisk fotball i USA og Canada.
Ronny Deila sin farfar kom fra Deila i Heddal i Aust-Telemark.
Anders Rambekk spilte fotball for «Urædd» på slutten av 1990-tallet. Etter «Urædd»-opphold-
et spilte han for «IF Pors», «Odd BK» og «Lillestrøm SK» i nevnte rekkefølge.
Anders Rambekk ble cupmester for «Odd» i 2000 og for «Lillestrøm» i 2007, og han spilte
7 A-landskamper for Norge i perioden 2006-2007, mens han spilte for «Lillestrøm».
Han la toppfotballen på «hylla» i 2010.
Martin Wiig spilte fotball for «Urædd» i perioden 1999-2000. Før han spilte for «Urædd»
spilte han for «IK Grand Bodø» og «FK Bodø/Glimt» i barndomsbyen. Etter at han spilte for
«Urædd» spilte han for «Odd BK», «Sandefjord BK», «Fredrikstad FK», «Sarpsborg08 FF» og
«IL KFUM-kameratene» i nevnte rekkefølge. Han har spilt 9 U21-landskamper i fotball for
Norge i perioden 2002-2005. Martin Wiig ble cupmester for «Fredrikstad FK» i 2006.
Jan Tore Amundsen spilte fotball for «Urædd» før år 2002. Etter at han spilte for «Urædd» har
han spilt for «Odd BK», «Notodden FK» og «FK Tønsberg» i nevnte rekkefølge.
Jan Tore Amundsen har spilt 3 landskamper for det norske U19- og U21-landslaget i fotball.
Marius Lundeberg Enger spilte fotball for «Urædd» tidlig på 2000-tallet. Før han spilte for
«Urædd» spilte han for «Eidanger IL». Etter «Urædd»-oppholdet spilte han for «Odd BK», «IF
Pors», «Lørenskog IF» og «Notodden FK» i nevnte rekkefølge. Marius Lundeberg Enger har
spilt 21 landskamper for det norske U15- og U18-landslaget i fotball.
Jonathan Lindseth fra Porsgrunn starta fotballkarriera si i «Urædd», og han spilte for «Urædd»
fram til 2013. Seinere har han spilt for «IF Pors», «Odd BK», «Mjøndalen IF», «Sarpsborg 08
FF» og «CSKA Sofia» i nevnte rekkefølge. Fra 2019 spilte han for «Sarpsborg 08 FF», og i 2022
meldte han overgang til «CSKA Sofia» i Bulgaria.
Engelskmannen George Curtis (1919-2004), som var en god midtbanespiller, trente «Urædd»
et par måneder sommeren 1946, mens han hadde ferie fra den engelske fotballsesongen.
Som fotballtrener er han mest kjent i Norge for å ha trent «Rosenborg BK» og det norske A-
landslaget. Han trente «Rosenborg» i perioden 1969-1970 og i 1976, og han trente det norske
A-landslaget i perioden 1971-1974.
Han trente også India sitt A-landslag i fotball i forkant av OL 1948 i London, og han trente
Qatar sitt A-landslag i fotball i perioden 1979-1981. I perioden 1961-1963 trente han det
engelske fotballaget «Brighton FC», i perioden 1964-1967 det engelske fotballaget «FC
Stevenage Town» og deretter trente han det engelske fotballaget «FC Hull City» og fotballaget
«FC San Diego Toros» fra USA.
Hans spillerkarriere inkluderte spill for de to engelske toppklubbene «Arsenal FC» (1936-1947)
og «Southampton FC» (1947-1952).
«FK Urædd» feira 75-årsjubileum på «Folkets hus» i Porsgrunn fredag 25. april 1969.
Skribenten og en kamerat, som da var 14 år gamle, hadde fanga opp dette, og de hadde også
fått med seg at «Urædd» sine to berømtheter, Conrad M. Carlsrud og Jørgen Juve, skulle delta
på festen. De fant derfor ut at de måtte prøve å komme seg inn i festlokalet og sikre seg auto-
grafene til disse to, for de to veteranene var ikke lenger så ofte på besøk i sin gamle hjemby
Porsgrunn. 14-åringene sneik seg inn i festlokalet i hverdagsklær, i et heldig øyeblikk da dør-
vaktene var uoppmerksomme, og skaffa seg autografene til de to berømthetene.
De påmeldte festdeltagerne var festkledd, og autografjegerne ble naturlig nok mer eller
mindre kasta ut av lokalet etter at autograffangsten var sikra. Like før 14-åringene skulle til å
forlate lokalet oppdaga nemlig dørvaktene at to «blindpassasjerer» var blant festdeltagerne,
og en av dørvaktene tok da tak i nakkekragen på t-skjorta til skribentens kamerat og løfta han
opp, slik at han ei kort stund ble hengende med beina sprellende i lufta. En annen av dørvakt-
ene sa da: «Hva gjør disse karene her»?
Kameraten som ble løfta opp var Pål Høegh-Larsen (f. 1955).
Pål Høegh-Larsen har seinere vært fotball-dommer og dømt kamper opp til nest-øverste
divisjon i norsk fotball, og har da representert «Urædd». Han ble forbundsdommer fra 1979,
som 24-åring, og har vært linjemann i elite-serien i 13 sesonger.
Pål Høegh-Larsen fikk tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1988.
Conrad M. Carlsrud, som var 85 år i 1969 og hadde emigrert til USA, hadde kommet ens
ærend fra Waterbury i Connecticut til jubileumsfesten. Waterbury ligger omtrent 130 km
nordnordøst for New York City, og Conrad M. Carlsrud hadde hatt arbeid som ingeniør i
Waterbury. Les om Conrad M. Carlsrud og Jørgen Juve lenger foran i teksten. Les også om
Conrad M. Carlsrud lenger bak i teksten.
Trygve Dahlgren (1905-1996) er den eneste internasjonale fotballdommeren som har
representert «Urædd». Han ble kretsdommer fra 1939 og forbundsdommer fra 1947.
Han har dømt mer enn 2500 fotballkamper av alle slag, med stort og smått.
På 1950-tallet dømte Trygve Dahlgren 2 U-landskamper og 1 B-landskamp, og i perioden
1948-1962 var han linjemann i 8 A-landskamper. Han dømte cupfinalen Viking-Sandefjord i
1959 og seriefinalen Larvik Turn-Fredrikstad i 1956. Trygve Dahlgren har også dømt noen av
de lokale «løkkecupfinalene» på «Urædd stadion» på 1960-tallet. Se lenger bak i teksten.
Trygve Dahlgren var æresmedlem i «Urædd», æresmedlem i «Telemark fotballdommerlaug»
og han har mottat «Urædd FK» si fortjenestemedalje i gull, sølv og bronse.
I forbindelse med fotball i Nedre Telemark er det også naturlig å nevne at den spilleren som
innehar andreplassen blant Norges mestscorende landslagsspillere gjennom tidene også kom
fra Nedre Telemark. Denne spilleren var den relativt kortvokste hodespesialisten Einar «Jeja»
Gundersen (1896-1962) fra Hjellen i Skien, med sine 26 mål på 33 landskamper.
Han spilte hovedsakelig for «Odd BK» fra Skien, men også for den franske klubben «FC Cette»
fra Sete, samt for «SK Snøgg» fra Notodden og «Tønsberg Turn» fra Tønsberg. «Målmaskin-
en» Einar Gundersen har scora omtrent 500 mål på omtrent 400 klubbkamper.
Byen Sete ligger ved Middelhavet i Sørøst-Frankrike, ca. 50 km sørvest for byen Montpellier.
Einar «Jeja» Gundersen var onkelen til Porsgrunns-politimannen og «Pors»-treneren Einar
«Jeisen» Gundersen (1915-1997) fra Borgestad, som spilte 5 A-landskamper og 1 B-landskamp
i fotball for Norge i perioden 1935-1948, med unntak av krigen. Som landslagsspiller
representerte han «IF Borg» fra Borgestad og «Odd» fra Skien. Han spilte 12 sesonger for
«Borg» og noen sesonger for «Odd», som forsvarsspiller og midtbanespiller. På landslaget var
han forsvarsspiller. Etter landslagskarriera spilte han også for «Pors» fra Porsgrunn vest.
Einar «Jeisen» Gundersen var far til fotballspillerne Kjell «Jeisen» Gundersen (f. 1945) og
Espen «Jeisen» Gundersen (f. 1957). Kjell representerte «Odd BK» og Espen representerte
«IF Pors». Einar «Jeisen» Gundersen sin far og Einar «Jeja» Gundersen sin bror var Hjalmar
Gundersen (1893-1965).
Skribenten husker Einar «Jeisen» Gundersen som en populær politimann i Porsgrunn. Han
hadde fast stasjonering som «trafikkdirigent» på 1960-tallet, i brukrysset ved Porsgrunnsbrua
på østsida av Porsgrunnselva, under barnetoget på nasjonaldagen 17. mai i Porsgrunn.
I 1979 ble «Urædd stadion» i Porsgrunn flytta ca. 450 meter mot nordøst, til Kjølnes, fra
området mellom «Porsgrunn jernbanestasjon» og «BEHA fabrikker». Den offisielle åpninga av
«Kjølnes stadion» ble gjort i året 1980 og falt sammen med 100-årsjubileet for «IF Urædd».
Åpninga ble markert med påfølgende ungdomslandskamp i fotball mellom Norge og Danmark.
«Kjølnes stadion» har seinere vært mye brukt av «Norges fotballforbund» («NFF») som arena
til talentsamlinger for aldersbestemte landslag.
Det må også nevnes at «Urædd» og «Kjølnes stadion» arrangerte Norgesmesterskapet i
friidrett 13. – 15. august 1982. Les mer om dette lenger bak i skrivet.
«Kjølnes stadion» ligger i dag eksakt der skribenten og hans kamerater hadde sin egen fotball-
bane på 1960-tallet, bortsett fra at lengderetninga for kameratene sin fotballbane lå vinkel-
rett på lengderetninga for nåværende «Urædd stadion» («Kjølnes stadion»).
Kameratflokkens fotballbane, som var skøytebane og ishockeybane om vinteren, var hjemme-
bane for «løkkecuplaget» «Sprint» fra Kjølnes.
«Løkkecupen» ble arrangert i regi av lokalavisa «Porsgrunns Dagblad» («PD»), med sports-
redaktør Carl Helgesen (1903-1997) som en sentral administrator i flere år. Carl Helgesen
spilte fotball for A-laget til «Urædd» i mer enn 10 år. Skribenten husker sportsredaktør Carl
Helgesen som en ekte fotball- og idrettsentusiast, som ytte ekstra service til sitt fotballinteres-
serte publikum med å ajourføre og formidle ferske norske fotballresultater etter hvert som
kampene ble ferdigspilt utover søndag ettermiddag på 1960-tallet. Formidlinga ble gjort ved å
henge opp papirark, påført handskrevne resultater, på innsida av hovedvinduet i første etasje
av «PD»-huset, ut mot fortauet langs «Jernbanegata».
«Løkkecupfinalene» på 1960- og 1970-tallet ble spilt på «Urædd stadion», ikke sjelden med
en nasjonal fotballkjendis som dommer. To dominerende lag i «løkkecupen» på den tida var
«Torden» fra Porsgrunn vest og «Pil» fra Brevik. Blant mange andre klubber som var med i
«løkkecupen» var «Blink» fra Jønholtdalen og «Comet» fra Hovenga.
Det høyeste nivået som fotballaget til «Urædd» har spilt på i nyere tid, etter omlegginga av
seriesystemet i 1963, er nivå 3 (daværende 3. divisjon). Det gjorde laget i 1974-1979, i 1984
og i 1990. I debutsesongen i 3. divisjon i 1974 kom «Urædd» på andreplass bak «Lisleby».
Med seier i stedet for uavgjort i høstkampen mot «Lisleby» i Porsgrunn dette året, så hadde
det blitt opprykk til nivå 2 (daværende 2. divisjon) i norsk fotball.
I 2019 spilte «Urædd» fotball i Telemark-avdelinga av nåværende 4. divisjon (nivå 5), og
etter at alle 22 seriekampene var ferdigspilt var laget ubeseira og avdelingsvinner med 62
poeng, og 103-18 i målforskjell.
Suksesstreneren i seriespillet i år 2019 var Stig Haddal (f. 1987) fra Skien, med farfar Kjell
Haddal (f. 1929) fra Haddal i Ulstein på Sunnmøre og far Trygve Haddal (f. 1961) fra Volda på
Sunnmøre, begge steder i nærområdet for Hjørungavåg i Hareid, dit skribenten flytta som 15-
åring i 1969 etter sin oppvekst i Porsgrunn.
I og med at «Urædd» vant Telemark-avdelinga i 4. divisjon skulle laget spille to opprykks-
kamper mot vinneren av Buskerud-avdelinga, som var «Åssiden IF» fra Drammen. Sammen-
lagtvinneren av disse to kampene, hjemme og borte, ville deretter rykke opp en divisjon.
Hjemmekampen 2/11-2019 i Porsgrunn endte 0-0. I denne kampen, som «Urædd» visstnok
burde ha vunnet klart, ble det rapportert at Porsgrunn-laget ble fratatt et straffespark.
I bortekampen i Drammen 9/11-2019, der skribenten var tilskuer fra tribuneplass, ble en
«Urædd»-spiller feilaktig utvist etter 23 minutters spill, i etterkant av et tvilsomt idømt fri-
spark. I tillegg fikk «Åssiden» tildelt et tvilsomt straffespark 7 minutt før pause, som gav ut-
telling. I tilleggstida på 5 minutt, etter ordinær tid, burde «Urædd» ha fått tildelt to straffe-
spark. Dersom «Urædd» hadde scora på ett av dem, så hadde det blitt et fortjent opprykk for
Porsgrunn-laget. Kamplederen framsto imidlertid som «hjemmedommer», og i tillegg var han
litt for «glad i midtsirkelen». Dommeren ble dessverre «matchvinner» og kampens viktigste
aktør.
Fotballsesongen 2020 ble avlyst for 4. divisjon (nivå 5) på grunn av korona-epidemien.
I sesongen 2021 ble det avvikla enkel serie i 4. divisjon, med kun en kamp mot hvert av de
andre laga, i motsetning til dobbel serie, som er det vanlige.
Med dobbel serie menes to kamper mot hvert av de andre laga – en heimekamp og en
bortekamp.
I fotballsesongen 2021 vant «Urædd» alle kampene mot de 11 andre laga, og ble avdelings-
vinner med 33 poeng og 47-10 i målforskjell.
På samme måte som i 2019 skulle avdelingsvinneren for Telemark i 2021 spille to opprykks-
kamper mot avdelingsvinneren for Buskerud.
Resultata av de to opprykkskampene i 2021 ble som følger.
6/11: Vestfossen-Urædd 0-2.
13/11: Urædd-Vestfossen 5-1.
«Urædd» vant altså sammenlagt 7-1 i de to opprykkskampene mot «Vestfossen» i 2021, og
ble dermed klar for spill i 3. divisjon (nivå 4) i 2022.
Fotballsesongen 2022 resulterte i nedrykk for «Urædd» til 4. divisjon (nivå 5).
«Urædd» kom til slutt på sisteplass i avdelingen, med 15 poeng på 26 kamper.
Avdelingen besto av totalt 14 lag.
«Urædd» starta opp med fotball for damer i 1978.
«Urædd» sitt damefotballeventyr, som endte i «Toppserien» i 2016, starta for alvor i 2008.
Jentefotballen i «Urædd» hadde en svært god 1992-1993-årgang som greide å bli krets-
mestere 4 år på rad i aldersbestemte klasser. Inn mot 2008 hadde «Urædd» et behov for et
senior-tilbud til disse jentene, samtidig som regionens beste damelag – «Bamble IF» – sleit
med ressurser og motivasjon. Dette endte med at «Urædd» overtok plassen til «Bamble» sitt
lag i damefotballens 2. divisjon (nivå 3) i 2008, og spilte med et sammensatt lag av tidligere
«Bamble»-spillere og unge «Urædd»-spillere. Dette laget, med en gjennomsnittsalder på 18,3
år, endte på 3. plass i sin 2. divisjonsavdeling i 2008.
I 2009 ble «Urædd» avdelingsvinner i 2. divisjon, men tapte kvalifiseringskampen for opprykk.
Dette året vant jentelaget til «Urædd» klasse «J17» i den internasjonale fotballturneringa
«Dana-cup» i Hjørring i Danmark.
2010-sesongen ble en gjentagelse av 2009-sesongen, med seier i 2. divisjonsavdelinga og tap i
opprykkskampen. Dette året vant «Urædd» NM-gull i klasse «J19», etter å ha slått «Fløya» i
Tromsø i en direktesendt TV-kamp.
Avdelingsseier i 2. divisjon, med påfølgende tap i opprykkskampen, gjentok seg i sesongene
2011 og 2012. I 2013 lyktes damelaget til «Urædd» med opprykk til 1. divisjon (nivå 2).
«Urædd» kom på 3. plass i sitt første år i 1. divisjon i 2014, hvorpå laget vant 1. divisjon i 2015
og rykte opp til «Toppserien» (nivå 1). Sesongen 2016 i «Toppserien» ble ei tung affære for
«Urædd», både sportslig og økonomisk, med sisteplass og direkte nedrykk. Dette skulle vise
seg å bli starten på slutten av toppsatsinga, selv om laget greide å opprettholde et bra
sportslig nivå i 2017, med 2. plass i 1. divisjon.
I 2018 ble det nestsiste-plass i 1. divisjon og nedrykk til 2. divisjon.
I 2019 ble det opprettholdt et lag i 2. divisjon i samarbeid med naboklubben «Pors».
I 2020 meldte de få damene som fortsatt satset på fotball overgang til naboklubber og
«Urædd» la ned sin seniorsatsing. Likevel var «Urædd» fortsatt Telemark sin desidert største
jentefotballklubb i 2020, da hele 43% av «Urædd» sine aktive fotballspillere var jenter.
Utenom tidligere landslagsspiller Melissa Wiik (f. 1985), som var sentral på «Urædd» i
perioden 2016-2017, var det flere jenter som var innom aldersbestemte landslag mens de
spilte for «Urædd». «Urædd»-spilleren Nora Eide Lie (f. 1997) fikk 42 landskamper på «J15»-
og «J19»-nivå før hun meldte overgang til «Kolbotn». Hun spilte fortsatt for «U23»-landslaget
i 2019 og har vært uttatt til A-landslaget, men uten registrerte A-landskamper fram til 2019.
Andre landslagsspillere fra «Urædd», med kamper på aldersbestemte nivå, er: Henriette
Isaksen (f. 1994), Åse Marit Lia Kasin (f. 1998), Siw Døvle (f. 1998), Marikken Kleppe (f. 1997),
Frida Skoglund Pedersen (f. 2003), Sunniva Skoglund (f. 2002) og Silje Bjørneboe (f. 2000).
Jf. Sigurd Joakim Juvik.
Friidrett.
Blant kjente friidrettsutøvere fra «Urædd» kan følgende nevnes: Conrad Maurentsius Carlsrud
(1884-1973) – spyd og lengde, Sverre Sundal (1909-1981) – slegge, Alfred Hansen Wendelborg
(1912-2003) – diskos, Hans Adolfsen (1915-1999) – høyde, Kjell Botten (1941-2018) – 25 km
landevegsløp, Ragnar Moland (f. 1944) – 110 m hekk og 400 m hekk, Dagfinn Moholt (f. 1945)
– spyd, Thor Andreas Wiersdalen (1946-2018) – høyde med og uten tilløp og lengde uten
tilløp, Odd Evensen (f. 1946) – 400 m og 200 m, Rune Wiborg (f. 1950) – tresteg, Svein Inge
Valvik (f. 1956) – diskos, Øystein Gulbrandsen (f. 1958) – 400 m hekk, Ola Eiken (f. 1958) –
400 m hekk, Rikke Iversen (f. 1958) – 400 m hekk, Olav Jenssen (f. 1962) – diskos og kule,
Georg Andersen (f. 1963) – kule og lengde uten tilløp, Sissel Andersen (f. 1963) – 400 m hekk,
Lars Arvid Nilsen (f. 1965) – kule, Tor Martin Lund (f. 1971) – 800 m, Sølvi Lohne (f. 1976) –
spyd, Stian Andersen (f. 1988) – kule, Even Pettersen (f. 1993) – 100 m og 200 m, Frida Thors-
ås (f. 1994) – 800 m og Ida Eikeng (f. 1999) – 100 m hekk og 100 m.
«Urædd» har lange og gode tradisjoner i friidrett.
Etter at «Urædd» i 1917 etablerte egen friidrettsavdeling ble det i 1920 laga en 377,5 meter
lang løpebane, og det blir påstått at den var en av Skandinavias beste.
«Norgesmesterskapet» på 5000 meter og i 5-kamp ble arrangert på «Urædd stadion» i 1931
og i 1946, og et internasjonalt friidrettsstevne ble arrangert der i 1932. I 1937 ble det bygd
betongtribuner på «Urædd stadion», og friidrettsanlegget ble da utvida til seks løpebaner.
Fra 1937 ble det årvisse internasjonale friidrettsstevnet «BEHA-stevnet» arrangert på «Urædd
stadion». Stevnet, med «BEHA fabrikker» som hovedsponsor, var som regel et kvalitetsstevne
med topp deltagelse. Løpebanene med koksgrus på «Urædd stadion» ble regna for å være
blant Norges aller beste. «BEHA-stevnet» i 1972 ble arrangert med deltagelse av flere
verdensstjerner enn noen gang på «Urædd stadion». Skribenten var tilskuer på flere «BEHA-
stevner» i sin oppvekst i Porsgrunn på 1960-tallet.
Det må også nevnes at «Norgesmesterskapet i friidrett» 13. – 15. august 1982 ble arrangert
av «Urædd» på «Nye Urædd stadion» på Kjølnes, med spydkasterne Per Erling Olsen (f. 1958)
fra «SK Vidar» og Hilde Bratvold (f. 1960) fra «Hamar IL» som kongepokalvinnere. Per Erling
Olsen sitt vinnerresultat var 84,30 m og vinnerresultatet til Hilde Bratvold var 59,74 m.
«Urædd stadion» ble flytta til Kjølnes i 1979 og offisielt åpna i 1980. Les også om «NM i
friidrett 1982» og «Kjølnes stadion» lenger foran i skrivet.
Om nevnte friidrettsutøvere fra «Urædd» kan dessuten følgende nevnes.
Conrad M. Carlsrud fikk 8. plass i spyd under OL 1906 i Athen, og 4. plass i spyd under OL 1908
i London. Han vant i tillegg bronse i lengde under NM 1907 på Hamar.
Les også om Conrad M. Carlsrud under kapitla «turn», «ski» og «fotball».
Sverre Sundal vant NM-sølv i slegge i 1947, med resultatet 40,57 m.
Hans personlige rekord er 43,49 m, og han ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1957 og
i gull i 1967.
Alfred Hansen Wendelborg vant NM-bronse i diskos i 1938, med resultatet 43,37 m, og hans
personlige rekord er 44,36 m. Alfred Hansen Wendelborg starta og drev sportsbutikken
«Alfred Sport AS» I Storgata i Porsgrunn, og han har vært formann i «IF Urædd».
Hans Adolfsen vant NM-bronse i høyde i 1939, med resultatet 1,85 m.
Hans personlige rekord er 1,87 m.
Kjell Botten vant NM-bronse for «Urædd» i 25 km landevegsløp i 1976, med resultatet
1,19,47. Hans besteresultat på 25 km landevegsløp for «Urædd» er 1,19,22. Denne tida er pr.
2023 kretsrekord for Telemark.
Kjell Botten har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «Mo IL».
Ragnar Moland vant 4 NM-sølv og 5 NM-bronse på 110 m hekk i perioden 1963-1975, med
besteresultat 14,3 sek. Hans personlige rekord på 110 m hekk ble satt på koksgrus på «Urædd
stadion» i 1971 og er pr. 2023 kretsrekord for Telemark. Rekorden er 14,0 sek.
Ragnar Moland vant også 1 NM-sølv og 2 NM-bronse på 400 m hekk i perioden 1966-1968,
med besteresultat 53,6 sek. Hans personlige rekord på 400 m hekk er 53,1 sek.
Ragnar Moland ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1967 og i gull i 1980.
Dagfinn Moholt vant NM-gull i spyd i 1969 med resultatet 71,64 m. Hans personlige rekord i
spyd ble satt i Fana i 1973, og det er pr. 2023 kretsrekord for Telemark i spyd (gammel type).
Rekorden er 73,34 m. Dagfinn Moholt ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1987.
Thor Andreas Wiersdalen vant 4 NM-gull, 2 NM-sølv og 2 NM-bronse i høyde uten tilløp i
perioden 1967-1975, med besteresultat 1,72 m, og han vant 2 NM-gull, 3 NM-sølv og 1 NM-
bronse i lengde uten tilløp i perioden 1967-1974, med besteresultat 3,48 m. Hans personlige
rekord i høyde uten tilløp er 1,75 m og ble satt i Gjerpen i 1967 og hans personlige rekord i
lengde uten tilløp er 3,49 m og ble satt i Eidanger i 1967. Resultatet i høyde uten tilløp er
med tilløp er 2,05 m, og ble satt i Kongsvinger i 1968. Det er pr. 2023 kretsrekord for Tele-
mark. Han ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1974. Thor Andreas Wiersdalen har i
tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «Langangen IL».
Odd Evensen vant 3 NM-gull, 1 NM-sølv og 2 NM-bronse på 400 m i perioden 1970-1977, med
besteresultat 47,9 sek. Hans personlige rekord på 400 m ble satt i Stockholm i 1974 og er pr.
2023 kretsrekord for Telemark. Rekorden er 47,48 sek. Odd Evensen vant også 2 NM-bronse
på 200 m i 1969 og 1975, med besteresultat 21,9 sek. Hans personlige rekord på 200 m er
21,7 sek. Odd Evensen ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1975 og i gull i 1980 og han
ble æresmedlem i «Urædd» i 2012.
Rune Wiborg vant NM-bronse i tresteg i 1979, med resultatet 14,90 m.
Han har pr. 2023 kretsrekorden for Telemark med 15,05 m.
Rune Wiborg har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «IF Kamp-
Vestheim». «IF Kamp-Vestheim» er for øvrig et resultat av en sammenslåing i 1973 av de to
idrettsforeningene «IF Kamp» og «IF Vestheim», begge fra Oslo og begge stifta i 1927.
Svein Inge Valvik vant NM-bronse for «Urædd» i diskos i 2005, med resultatet 52,14 m.
Hans besteresultat i diskos for «Urædd» er 55,75 m.
Svein Inge Valvik har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «SK Vidar»,
«Stabæk IF», «IF Kamp-Vestheim» og «IK Tjalve».
Øystein Gulbrandsen vant NM-bronse på 400 m hekk i 1982, med resultatet 53,85 sek.
Hans personlige rekord på 400 m hekk er 52,9 sek. Det er pr. 2023 kretsrekord for Telemark.
Øystein Gulbrandsen ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1992.
Ola Eiken vant NM-bronse for «Urædd» på 400 m hekk i 1977, med resultatet 55,5 sek.
Hans personlige rekord på 400 m hekk er 54,1 sek.
Ola Eiken har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «IL Gular».
Rikke Iversen vant NM-sølv på 400 m hekk i 1976, med resultatet 65,5 sek. Dette er også
hennes personlige rekord.
Olav Jenssen vant 1 NM-gull, 2 NM-sølv og 6 NM-bronse for «Urædd» i diskos i perioden
1986-2001, med besteresultat 60,30 m. Hans personlige rekord i diskos ble satt i Salinas i USA
i 1989 og er pr. 2023 kretsrekord for Telemark. Rekorden er 66,28 m.
Han vant også 2 NM-bronse for «Urædd» i kule i 1987 og i 1989, med besteresultat 17,12 m.
Hans besteresultat i kule for «Urædd» er 18,20 m.
Han ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1988.
Olav Jenssen har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «SK Vidar».
Georg Andersen vant EM-bronse i kule i Split i nåværende Kroatia i 1990, med resultatet
20,71 m. Han vant 2 NM-gull og 3 NM-sølv for «Urædd» i kule i perioden 1988-1996, med
besteresultat 20,80 m. Hans besteresultat i kule for «Urædd» er 20,86 m.
Han vant også 1 NM-gull for «Urædd» i lengde uten tilløp i 1995, med resultatet 3,31 m.
Georg Andersen fikk kongepokalen i NM i friidrett i 1988 og 1990, med resultata 20,63 m og
20,80 m, og han ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1989 og i gull i 1992.
Han ble dopingtatt i 1991, og ble deretter utestengt fra all idrett i et par år.
I tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» har han også vært medlem i «IK Grane Arendal» og
«IK Tjalve». Georg Andersen er far til Stian Andersen. Se nedenfor.
Sissel Andersen vant NM-sølv for «Urædd» på 400 m hekk i 1980, med resultatet 61,37 sek.
Dette er også pr. 2023 kretsrekord for Telemark.
Sissel Andersen ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 2014, og hun har i tillegg til å ha
vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «Bossmo & Ytteren IL», «Eidanger IL» og
«IK Tjalve».
Lars Arvid Nilsen vant VM-sølv i Tokyo i 1991, med resultatet 20,75 m.
Han vant 2 NM-gull og 4 NM-sølv i kule for «Urædd» i perioden 1984-1991, med besteresultat
20,87 m. Hans personlige rekord i kule ble satt i Indianapolis i USA i 1986 og er gjeldende
norsk rekord. Rekorden er 21,22 m.
Lars Arvid Nilsen fikk kongepokalen i NM i friidrett i 1989, med resultatet 20,87 m og han ble
tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1987 og i gull i 1992.
Han ble dopingtatt i 1987 og i 1992.
Etter dopingavsløringa i 1987 ble han utestengt fra all idrett i et par år, og etter at han ble
dopingtatt for andre gang i 1992 ble han utestengt fra all idrett for all tid.
I 2004 ble den siste dopingdommen moderert litt av «Norges idrettsforbund», ved at ute-
stengelsen ikke lenger skulle gjelde deltagelse i organisert trening, samt heller ikke konkur-
ranseaktivitet i andre idretter enn kulestøt. Utestengelse fra konkurranser som kvalifiserer til
nasjonale eller internasjonale mesterskap skulle imidlertid fortsatt gjelde.
Som følge av dopingdommen figurerer ikke Lars Arvid Nilsen på «IF Urædd» si offisielle liste
over 16 kongepokalvinnere fra «Urædd», selv om han vant kongepokalen i NM i friidrett i
Lars Arvid Nilsen har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «IL Skarp-
hedin» fra hjembygda Bø i Telemark.
Tor Martin Lund vant NM-bronse på 800 m i 1994, med resultatet 1,52,06.
Hans personlige rekord på 800 m er 1,50,69.
Sølvi Lohne vant NM-bronse i spyd i 1994, med resultatet 47,86 m.
Hennes personlige rekord i spyd (gammel type) er 49,84 m.
Stian Andersen vant 3 NM-gull og 1 NM-sølv i kule i perioden 2010-2013, med besteresultat
18,77 m. Dette er også hans personlige rekord. Stian Andersen ble tildelt «Urædd» sitt
hederstegn i sølv i 2012, og han er sønn av Georg Andersen. Se ovenfor.
Even Pettersen vant NM-bronse på 100 m i 2013, med resultatet 10,71 sek.
Hans personlige rekord på 100 m er 10,56 sek.
Even Pettersen har pr. 2023 kretsrekorden for Telemark på 200 m, med resultatet 21,21 sek.
Han ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 2014.
Frida Thorsås vant 1 NM-sølv og 1 NM-bronse på 800 m i henholdsvis 2010 og 2011, med
besteresultat 2,11,82. Hennes personlige rekord på 800 m er 2,10,09.
Frida Thorsås fikk tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 2012.
Ida Eikeng vant NM-sølv på 100 m hekk i 2019, med resultatet 13,97 sek.
Hennes personlige rekord på 100 m hekk er 13,37 sek. Det er pr. 2023 kretsrekord for
Telemark. Ida Eikeng har også pr. 2023 kretsrekorden på 100 m med 11,70 sek.
«Urædd» har totalt vunnet 9 NM-medaljer i stafett under NM i friidrett.
På «4×100 m stafett» har «Urædd» vunnet 1 NM-sølv og 1 NM-bronse i 1975 og 1976, med
besteresultat 42,6 sek.
På «4×400 m stafett» har «Urædd» vunnet 3 NM-bronse i perioden 1975-1978, med beste-
resultat 3,18,0.
På «1000 m stafett» har «Urædd» vunnet 1 NM-gull og 3 NM-sølv i perioden 1975-1978, med
besteresultat 1,56,4.
Kulestøtmesteren Bjørn Bang Andersen (f. 1937) representerte «IF Urædd» i veteranidrett på
1980-tallet. Som toppidrettsutøver representerte han «IL i BUL» fra Oslo i perioden 1959-
Finnmark, på Notodden i Telemark, i Kragerø i Telemark og i Kvalsund. Han flytta med
familien sin til Telemark i Sør-Norge på slutten av krigen i 1944, da praktisk talt all bebyggelse
i Finnmark og Nord-Troms ble brent ned av tyskerne. Etter noen år på Notodden fra 1944 til
1946, og seinere i Kragerø fra 1946 til 1947, flytta han med familien sin tilbake til Finnmark
som 10-åring i 1947.
Bjørn Bang Andersen flytta fra Vardø til Oslo i 1959, og bodde i Oslo fra 1959 til 1963. Etter
1963 har han bodd i Porsgrunn. Skribenten kan huske fra oppveksten sin på 1960-tallet at han
flere ganger så Bjørn Bang Andersen trene på «Urædd stadion» i Porsgrunn.
Bjørn Bang Andersen topper landslagsstatistikken i friidrett med 89 landskamper for Norge.
Det er verdensrekord. Han holdt nasjonalt nivå i kulestøt fram til 45-årsalderen. Han har
12 norske mesterskap i kule, og han fikk kongepokalen i NM i friidrett i 1966 med resultatet
18,15 m. Han var medaljevinner i samtlige NM i friidrett fra og med 1960 til og med 1982,
totalt 23 ganger. Bjørn Bang Andersen flytta den norske kulerekorden 16 ganger, fra 16,34 m
til 19,29 m. Han oppnådde resultatet 19,29 m i 1972, og mottok «Bislett-medaljen» i 1973.
19,29 m var bedre enn OL-kravet i 1972, men «Norges Olympiske Komite» tok han ikke ut i
OL-troppen til sommer-OL i München samme år, med begrunnelsen «at han er for gammel»
(34 år). Skammelig! Han fikk derfor aldri deltatt i OL. Bjørn Bang Andersen er pr. 2020 num-
mer 9 av 10 nordmenn som har støtt over 19 meter i kule.
Bryting.
Blant kjente brytere fra «Urædd» kan følgende nevnes: Ole Stubb Olsen (1899-1950), Isak
Meier Nilsen (1919-1993), Ragnar Halvorsen (1935-2020), Reidar Gullesen (1937-2021), Erik
Styrvold (f. 1940), Svein Jonassen (f. 1941), Bernt Ingebrigtsen (1943-2022), Øistein Davidsen
(f. 1945), Hans Ingebrigtsen (f. 1945), Thor Kolstad (f. 1947), Alf Aanning Nielsen (1949-1995),
Fred Holm (f. 1955), Trond Kvalheim (f. 1956), Morten Brekke (f. 1957), Kjell Henriksen
(f. 1958), Gunnar Hagebø (f. 1959), Kjell Yngvar Karlsen (f. 1959), Arve Fredriksen (f. 1959),
Rune Thorjussen (1960-2010), Thor Espen Strøm (f. 1960), Tore Simensen (f. 1960), Morten
Hagebø (f. 1962), Bjørn Skogland (f. 1962), Morten Sætre (f. 1963), Roy Fjellbu (f. 1963), Stig
Kleven (f. 1967), Roy Bakke Andersen (f. 1968), Bård Fornebo (f. 1969), Per Mikael Sundt
(f. 1969), Roar Wiggo Dehli (f. 1969), Jørn Melum (f. 1971), Francis Tangen (f. 1972), Geir
Larsen (f. 1972), Thomas Larsen (f. 1973), Stian Pedersen (f. 1974), Terje Fornebo (f. 1975),
Audun Johannessen (f. 1975), Glenn Waksvik (f. 1977), Henning Skilbred (f. 1978), Espen
Isaksen (f. 1979), Peter Stordalen Szikszay (f. 1984), Marius Blomstadli Thommessen (f. 1988),
Jon Isaksen (f. 1990), Petter Volland (f. 1991), Abdisaid Yahye (f. 1991), Daniel Svensen
Møllerop (f. 1994), Olav Mustad (f. 1996), Ole Jacob Malmgren (f. 1998), Jakob Tangen
(f. 2000) og Kamilla Mogstad (f. 2000).
«Urædd Atletikgruppe» ble stifta 29. april 1929. Navnet ble endra til «Urædd Bokse- og
Bryteklubb» 13. april 1935, og 24. oktober 1950 ble navnet endra nok en gang til «Urædd
Brytegruppe», som er en del av «IF Urædd».
«Urædd» fikk sin første NM-vinner i bryting ved Ole Stubb Olsen.
Ole Stubb Olsen vant 1 NM-gull, 2 NM-sølv og 1 NM-bronse i bryting i perioden 1930-1935.
Han brøyt i vektklassen inntil 57 kg. Han har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også
vært medlem i «SK Snøgg» og «Herøya IF». Ole Stubb Olsen mottok «Norges Bryteforbunds
Store Diplom» i 1939 og «Norges Bryteforbunds Bragdmerke» i 1948.
Isak Meier Nilsen vant NM-bronse i 1940, i vektklassen inntil 57 kg.
Selv om «Urædd» hevda seg i toppen av norsk bryting allerede i 1930, så var det først på
1960-tallet at «Urædd» bygde seg opp til å bli en skikkelig toppklubb i norsk bryting.
Ragnar Halvorsen vant 2 NM-gull, 2 NM-sølv og 2 NM-bronse i perioden 1968-1982, i vekt-
klassene inntil 82 kg, inntil 100 kg og inntil 130 kg.
Han ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1968 og i gull i 1975, og han ble æresmedlem i
«Urædd» i 1983.
Reidar Gullesen vant NM-bronse i 1970, i vektklassen inntil 130 kg.
Han har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «Oslo Politi IL» og
«Gulset BK».
Erik Styrvold vant 2 NM-sølv i 1982 og 1983, i vektklassene inntil 62 kg og inntil 68 kg, og han
ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1975.
Svein Jonassen vant 1 NM-gull, 5 NM-sølv og 3 NM-bronse i perioden 1965-1974, i vektklas-
sene inntil 74 kg, inntil 82 kg, inntil 90 kg og inntil 100 kg. I tillegg vant han 2 bronse i «Nordisk
mesterskap i bryting» i 1969 og 1970, i vektklassene inntil 82 kg og inntil 100 kg. Han spilte
også flere sesonger for «Urædd» sitt A-lag i fotball.
Svein Jonassen ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1968 og i gull i 1988.
Bernt Ingebrigtsen vant NM-sølv i 1967, i vektklassen inntil 82 kg.
Han har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «SK 09».
Bernt Ingebrigtsen er bror av Hans Ingebrigtsen. Se lenger bak i teksten.
Øistein Davidsen var blant «Urædd» sine aller største forgrunnsfigurer i bryting på 1960- og
1970-tallet. Han vant 8 NM-gull og 1 NM-sølv i perioden 1966-1977, i vektklassene inntil 62 kg
og inntil 68 kg, og han vant kongepokalen i 1966 og i 1972. I tillegg vant han 1 sølv og 4 bronse
i «Nordisk mesterskap i bryting» i perioden 1968-1975, i vektklassene inntil 62 kg og inntil 68
verdensklassebrytere som svenske Lars-Erik Skiöld (1952-2017) og finske Matti Laakso (1939-
2020).
Tre ganger, i 1968, 1972 og 1976, var han innstilt til OL av «Norges Bryteforbund», men
«Norges Olympiske Komite» tok han ikke ut.
Øistein Davidsen var klubbtrener for «Urædd» i perioden 1963-1993 og landslagstrener for
Norge, blant annet da Jon Rønningen (f. 1962) vant OL-gull i bryting i 1988 og i 1992.
Han har vært trener og sekundant i 6 ulike OL, samt aktiv, trener og sekundant i mer enn 50
internasjonale seniormesterskap.
Som den første toppbryter ble Øistein Davidsen president i «Norges Bryteforbund». Det var
han i periodene 1997-1999 og 2001-2008, og ingen norsk brytepresident har hatt lenger
funksjonstid enn Øistein Davidsen. I perioden 2003-2005 var han også president i «Nordisk
Bryteforbund», inkl. de tre baltiske landene.
Fra 2008, til han pensjonerte seg, var han generalsekretær i «Norges Bryteforbund».
Han har også spilt 12 sesonger for «Urædd» sitt A-lag i fotball.
Han har trenerutdannelse i både bryting og fotball, og er kretsdommer i bryting.
Øistein Davidsen har mottat følgende hederstegn og utmerkelser. 1966: «Telemark Idretts-
krets` Ærespris» og «Urædds hederstegn i sølv». 1968: «Urædds hederstegn i gull». 1976:
«Norges Bryteforbunds Bragdmerke». 1978: «Telemark Brytekrets` Erkjentlighetsmerke».
1980: «Norges Bryteforbunds Store Diplom». 1985: «Norges Bryteforbunds Fortjeneste-
medalje». 1986: «Æresmedlem i IF Urædd».
Øistein Davidsen har fått tildelt æresbevisning fra «Det internasjonale bryteforbundet»
(«FILA»), samt æresbevisninger fra «Norges Idrettsforbund» og «Norges Vel».
Han var nominert til «Årets Hederspris» på den norske idrettsgallaen i 2018, men prisen
tilfalt da fotballtreneren og fotballspilleren Egil «Drillo» Olsen (f. 1942).
Hans Ingebrigtsen vant 1 NM-sølv og 2 NM-bronse i perioden 1969-1971, i vektklassen inntil
82 kg. Han er bror av Bernt Ingebrigtsen. Se lenger foran i teksten.
Thor Kolstad vant 2 NM-sølv i 1989 og 1990, i vektklassen inntil 130 kg.
Alf Aanning Nielsen vant NM-sølv i 1973, i vektklassen inntil 62 kg.
Alf Aanning Nielsen, med mor fra Ålesund, har spilt fotball for «Urædd» sitt A-lag.
Aanning er et gardsnavn fra Stryn i Nordfjord.
Fred Holm vant 3 NM-gull, 3 NM-sølv og 2 NM-bronse i perioden 1972-1980, i vektklassene
inntil 52 kg, inntil 57 kg og inntil 62 kg.
I tillegg vant han 2 bronse i «Nordisk mesterskap i bryting» i 1977 og 1978 i vektklassen inntil
57 kg, og han vant kongepokalen i 1978.
Fred Holm ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1978.
Trond Kvalheim vant 4 NM-gull, 1 NM-sølv og 2 NM-bronse i perioden 1977-1984, i vektklass-
ene inntil 68 kg og inntil 74 kg. I tillegg vant han 2 sølv og 2 bronse i «Nordisk Mesterskap i
bryting» i perioden 1978-1981, i vektklassene inntil 68 kg og inntil 74 kg.
Trond Kvalheim ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1980.
Morten Brekke vant 10 NM-gull, 4 NM-sølv og 1 NM-bronse i perioden 1973-1990, i vekt-
klassene inntil 48 kg, inntil 52 kg, inntil 57 kg, inntil 62 kg og inntil 68 kg, og han vant konge-
pokalen i 1981, 1984 og 1985. I tillegg vant han 3 gull, 3 sølv og 4 bronse i «Nordisk mester-
skap i bryting» i perioden 1979-1989 i vektklassene inntil 62 kg og inntil 68 kg. Han fikk dess-
uten 4. plass i VM i bryting i 1986. Morten Brekke deltok også i OL både i 1984 og 1988, med
han var norsk landslagstrener i bryting i perioden 2009-2012. Morten Brekke ble tildelt
«Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1980 og i gull i 1983, og han ble æresmedlem i «Urædd» i
Kjell Henriksen vant 2 NM-gull i 1973 og 1974, i vektklassene inntil 48 kg og inntil 52 kg.
Gunnar Hagebø vant 4 NM-gull, 4 NM-sølv og 3 NM-bronse i perioden 1978-1996, i vekt-
klassene inntil 68 kg, inntil 74 kg, inntil 82 kg, inntil 90 kg og inntil 130 kg. I tillegg vant han
1 bronse i «Nordisk Mesterskap i bryting» i 1988, i vektklassen inntil 90 kg. Han ble tildelt
«Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1986. Han har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også
vært medlem i «Siljan IL». Gunnar Hagebø er bror av Morten Hagebø. Se lenger bak i teksten.
Kjell Yngvar Karlsen vant 1 NM-gull, 3 NM-sølv og 3 NM-bronse i perioden 1976-1981, i vekt-
klassene inntil 48 kg og inntil 52 kg. Han ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1998 og i
gull i 2006.
Arve Fredriksen vant NM-sølv i 1975, i vektklassen inntil 52 kg.
Rune Thorjussen vant 1 NM-gull og 1 NM-bronse i 1975 og 1976, i vektklassen inntil 48 kg.
Thor Espen Strøm vant 2 NM-sølv i 1982 og 1983, i vektklassene inntil 62 kg og inntil 68 kg.
Tore Simensen vant 2 NM-bronse i 1977 og 1978, i vektklassene inntil 52 kg og inntil 57 kg.
Morten Hagebø vant 5 NM-gull, 3 NM-sølv og 3 NM-bronse i perioden 1981-1992, i vekt-
klassene inntil 74 kg, inntil 82 kg og inntil 100 kg, og han vant kongepokalen i 1988.
Han ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1984, og han har i tillegg til å ha vært medlem i
«Urædd» også vært medlem i «Siljan IL».
Morten Hagebø er bror av Gunnar Hagebø. Se lenger foran i teksten.
Bjørn Skogland vant NM-gull i 1979, i vektklassen inntil 52 kg.
Morten Sætre vant 4 NM-gull, 3 NM-sølv og 6 NM-bronse i perioden 1979-1996, i vekt-
klassene inntil 52 kg, inntil 62 kg, inntil 68 kg, inntil 74 kg, inntil 82 kg og inntil 100 kg.
I tillegg vant han 1 bronse i «Nordisk Mesterskap i bryting» i 1986, i vektklassen inntil 74 kg,
og 1 sølv i junior-VM i bryting i 1983, i vektklassen inntil 68 kg.
Morten Sætre ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1984.
Roy Fjellbu vant 2 NM-gull og 1 NM-bronse i perioden 1983-1985, i vektklassen inntil 130 kg.
Stig Kleven var medlem av «Urædd» i 1988 og vant NM-gull for klubben det året. I tillegg vant
han gull i «Nordisk mesterskap i bryting» i 1988, mens han var medlem i «Urædd». Han fikk
dessuten 4. plass i OL i bryting samme år. Han brøyt i 1988 i vektklassene inntil 82 kg (nordisk
og OL) og inntil 90 kg (NM).
Stig Kleven ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1989.
Han har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «SK Snøgg», «SK 09» og
«Kolbotn IL».
Roy Bakke Andersen vant 12 NM-gull, 12 NM-sølv og 6 NM-bronse i perioden 1993-2019, i
vektklassene inntil 74 kg, inntil 84 kg, inntil 96 kg og inntil 130 kg, og han vant kongepokalen i
2003 og i 2014. I tillegg vant han sølv i «Nordisk Mesterskap i bryting» i 1996, i vektklassen
inntil 74 kg.
Han ble tildelt «Norges Bryteforbunds Bragdmerke» i 2005 og «Norges Bryteforbunds Store
Diplom» i 2010.
Roy Bakke Andersen ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 2000 og i gull i 2006, og han
ble æresmedlem i «Urædd» i 2013. Roy Bakke Andersen har i tillegg til å ha vært medlem i
«Urædd» også vært medlem i «Gulset BK».
Bård Fornebo vant 11 NM-gull, 14 NM-sølv og 3 NM-bronse i perioden 1986-2019, i vekt-
klassene inntil 48 kg, inntil 52 kg, inntil 58 kg og inntil 60 kg. I tillegg vant han 2 bronse i
«Nordisk Mesterskap i bryting» i 1993 og 1996, i vektklassen inntil 52 kg.
Han ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1998 og i gull i 2009.
Bård Fornebo er bror av Terje Fornebo. Se lenger bak i teksten.
Per Mikael Sundt vant NM-sølv i 1984, i vektklassen inntil 52 kg.
Roar Wiggo Dehli vant NM-sølv i 1985, i vektklassen inntil 48 kg.
Jørn Melum vant 2 NM-gull, 6 NM-sølv og 4 NM-bronse i perioden 1987-2015, i vektklassene
inntil 48 kg, inntil 52 kg, inntil 57 kg, inntil 62 kg, inntil 68 kg, inntil 74 kg, inntil 76 kg, inntil 84
kg og inntil 98 kg.
Han har blitt tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv og i gull, og han ble tildelt hederstegnet i
gull i 2006. Jørn Mehlum ble æresmedlem i «Urædd» i 2015.
Francis Tangen vant 5 NM-gull, 1 NM-sølv og 1 NM-bronse i perioden 1998-2005, i vektklass-
ene inntil 58 kg og inntil 60 kg. I tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» har han også vært
medlem i «Gulset BK». Francis Tangen ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 2000 og i
gull i 2009.
Geir Larsen vant 1 NM-gull, 7 NM-sølv og 3 NM-bronse i perioden 1989-2001, i vektklassene
inntil 48 kg, inntil 57 kg, inntil 62 kg og inntil 69 kg.
Han ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 2000 og i gull i 2006, og han ble æresmedlem i
«Urædd» i 2015.
Thomas Larsen vant 1 NM-gull, 3 NM-sølv og 4 NM-bronse i perioden 1990-2004, i vektklass-
ene inntil 52 kg, inntil 74 kg, inntil 76 kg og inntil 84 kg.
Han har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «Gulset BK».
Terje Forneboe vant 3 NM-gull og 2 NM-bronse i perioden 1990-1996, i vektklassene inntil 48
kg, inntil 57 kg og inntil 62 kg, og han vant kongepokalen i 1993.
Han er bror av Bård Fornebo. Se lenger foran i teksten.
Audun Johannessen vant NM-sølv i 2007, i vektklassen inntil 74 kg.
Glenn Waksvik vant 1 NM-gull, 1 NM-sølv og 4 NM-bronse i perioden 2009-2018, i vektklass-
ene inntil 85 kg, inntil 87 kg, inntil 96 kg og inntil 120 kg.
Glenn Waksvik sin oldefar (farmoras far) kom fra Vaksvik i Ørskog på Sunnmøre, hvorfra
etternavnet Waksvik har sin opprinnelse.
Stian Pedersen vant 3 NM-gull, 3 NM-sølv og 4 NM-bronse i perioden 1991-2007, i
vektklassene inntil 74 kg, inntil 84 kg og inntil 96 kg.
Han har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «Gulset BK».
Henning Skilbred vant 4 NM-gull, 4 NM-sølv og 2 NM-bronse i perioden 1999-2008, i vekt-
klassene inntil 96 kg og inntil 130 kg.
Espen Isaksen vant NM-sølv i 1999, i vektklassen inntil 58 kg.
Peter Stordalen Szikszay vant 2 NM-gull og 3 NM-sølv i perioden 2004-2009, i vektklassen
inntil 60 kg. I tillegg vant han 1 bronse i «Nordisk Mesterskap i bryting» i 2008, i vektklassen
inntil 60 kg. Les også om Peter Stordalen Szikszay lenger bak i teksten.
Marius Blomstadli Thommessen vant 3 NM-gull, 2 NM-sølv og 2 NM-bronse i perioden 2004-
2014, i vektklassene inntil 55 kg, inntil 66 kg og inntil 71 kg, og han vant kongepokalen i 2014.
I tillegg vant han sølv i «Nordisk Mesterskap i bryting» i 2014, i vektklassen inntil 71 kg.
Marius Blomstadli Thommessen ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 2011.
Jon Isaksen vant 1 NM-gull, 3 NM-sølv og 2 NM-bronse i perioden 2008-2016, i vektklassene
inntil 84 kg, inntil 98 kg og inntil 120 kg.
Petter Volland vant NM-bronse i 2015, i vektklassen inntil 85 kg.
Abdisaid Yahye vant NM-bronse i 2007, i vektklassen inntil 55 kg.
Daniel Svensen Møllerop vant NM-sølv i 2014, i vektklassen inntil 75 kg.
Han har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «IF Tønsbergkamerat-
ene».
Olav Mustad vant NM-bronse i 2014, i vektklassen inntil 80 kg.
Ole Jacob Malmgren vant NM-bronse i 2019, i vektklassen inntil 82 kg.
Jakob Tangen vant 2 NM-sølv i 2018 og 2019, i vektklassene inntil 60 kg og inntil 63 kg.
Kamilla Mogstad vant NM-bronse i 2018, i vektklassen inntil 68 kg.
Fra 1966 til 2017 hadde «Urædd» vunnet 96 gull-, 101 sølv- og 73 bronsemedaljer i senior-NM
i bryting. I den perioden ble totalt 28 «Urædd»-brytere seniornorgesmestere.
Bryteklubben «Urædd» har i den nevnte perioden, sammen med bryteklubbene «SK 09» og
«Kolbotn IL», vunnet flest NM-gull i bryting gjennom tidene.
Vektklassene i bryting ble endra til «kg-klasser» i 1972, fra lett fluevekt, fluevekt, bantamvekt,
fjærvekt, lettvekt, weltervekt, mellomvekt, lett tungvekt, tungvekt og super tungvekt.
Boksing opererer fortsatt med den gamle vektinndelinga, slik det var i bryting før år 1972.
Det kan nevnes at Knut Anker Stordalen (1933-1994), far til hotelleier og mediakjendis
Petter A. Stordalen (f. 1962), vant bronse i junior-NM i bryting i 1956, i vektklassen inntil 74
familie i «Grenlandsgate» ved Kjølnes på begynnelsen av 1960-tallet, under skribenten sin
oppvekst i Porsgrunn.
Knut A. Stordalen kom til Porsgrunn fra Jondalen ved Kongsberg på 1950-tallet, da han
begynte å jobbe i dagligvareforretningen til onkelen sin, Hjalmar Stordalen (1897-1972), i
Porsgrunn. Han overtok butikken til onkelen sin på 1960-tallet. I tillegg til å være en bra bryter
var Knut A. Stordalen også en bra hundekjører og en habil langrennsløper.
Han er morfaren til «Urædd»-bryteren Peter Stordalen Szikszay (f. 1984).
Peter Stordalen Szikszay er norsk mester i bryting, samtidig som han også vant medaljer i
nordisk mesterskap i bryting. Se lenger foran i teksten. Mora til Peter Stordalen Szikszay er
Kjersti Stordalen (f. 1961).
Håndball.
Blant kjente håndballspillere fra «Urædd» kan følgende nevnes: Elsa Solli (1936-2015), Harald
Madsen (f. 1953), Mats Uldal (1955-2016), Henning Yven (f. 1961), Bent Svele (f. 1962), Kjetil
Larsen (f. 1963), Olav Lundeberg (f. 1964), Roger Kjendalen (f. 1965), Kjetil Lundeberg
(f. 1966), Brede Larsen (f. 1966), Kaare Rannekleiv (f. 1966), Pål Oldrup Jensen (f. 1966), Jan
Arvid Nilsen (f. 1969), Morten Daland (f. 1970), Jan Thomas Lauritzen (f. 1974) og Anstein
Enggravslia (f. 1974).
Håndballgruppa i «Urædd» ble stifta som «Porsgrund håndballklubb» 21. juni 1937, og er
Norges eldste og Telemarks største håndballklubb. Like etter krigen ble håndballgruppa en del
av «Urædd».
Elsa Solli, opprinnelig fra «Urædd», spilte på det norske kvinnelandslaget i håndball i 1959.
Som landslagsspiller representerte hun «IF Borg» fra Borgestad i Gjerpen (nå Skien). Hun
spilte riktig nok en «uoffisiell» landskamp mens hun representerte «Urædd», men denne
kampen ble ikke godkjent som «offisiell» landskamp. Elsa Solli fra Porsgrunn ble seinere gift
med Svein Troøyen (1931-2004) fra Orkdal i Sør-Trøndelag, som spilte fotball i mer enn 10 år
for A-laget til «Urædd». Han var sterkt tilknytta «Urædd» også etter sin aktive karriere. Svein
Troøyen ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1978 og i gull i 1980. Han ble æresmedlem
i «Urædd» i 1987. Elsa og Svein Troøyen sin sønn, Jan Troøyen (f. 1961), har i likhet med sin
far spilt fotball i mer enn 10 år for A-laget til «Urædd».
«IF Borg» spilte for øvrig i den norske eliteserien i håndball for kvinner i sesongen 1988/89.
Harald Madsen var målvakt og spilte 17 landskamper for Norge i perioden 1979-1981.
Etter at han la opp som spiller var han landslagstrener for det norske herrelandslaget i hånd-
ball i perioden 1994-1997. Han har også vært klubbtrener i «Urædd».
Harald Madsen ble tildelt «Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1983.
Mats Uldal spilte 2 U-landskamper for Norge i 1973.
Han var kjent for å ha «krutt» i nevene, og spesialskuddet var «backhand» fra nimeteren.
Mats Uldal har også vært eliteserietrener i håndball.
Henning Yven har spilt 10 landskamper og har scora 16 landslagsmål.
Bent Svele har spilt 121 landskamper og har scora 355 landslagsmål i perioden 1983-1989.
Han ble kåra til årets norske mannlige håndballspiller i 1984, 1988 og 1992, og han ble tildelt
«Urædd» sitt hederstegn i sølv i 1985 og i gull i 1992.
Bent Svele har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «Holmestrand IF»,
«Nøtterøy IF», «Caja Madrid» (Spania) og «Malaga» (Spania).
Kjetil Larsen har spilt 75 landskamper og har scora 109 landslagsmål.
Han har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «Notodden HL», «Hei IL»
og «Skien BK».
Olav Lundeberg har spilt 5 landskamper og har scora 2 landslagsmål.
Han er bror av Kjetil Lundeberg. Se lenger bak i teksten.
Roger Kjendalen har spilt 246 landskamper og har scora 939 landslagsmål i perioden 1985-
Han ble kåra til årets norske mannlige håndballspiller i 1987, og han ble tildelt «Urædd» sitt
hederstegn i sølv i 1985.
Roger Kjendalen har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «IL Runar»,
«Sandefjord HK», «Fredensborg/Ski HK», «Drammen HK» og «SG Flensburg – Handewitt»
(Tyskland). Han var med på å vinne europacupen for klubblag med «SG Flensburg – Hande-
witt» i 1997.
Kjetil Lundeberg har spilt 113 landskamper og har scora 104 landslagsmål i perioden 1988-
Han har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «IL Runar», «IF Fram» og
«Helgerød IL».
Kjetil Lundeberg er bror av Olav Lundeberg. Se lenger foran i teksten.
Brede Larsen har spilt 37 landskamper og har scora 20 landslagsmål.
Han har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «Herkules IF».
Kaare Rannekleiv har spilt 35 landskamper og har scora 55 landslagsmål.
Han har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «Øyestad IF» og
«Baasland HK».
Pål Oldrup Jensen har spilt 1 landskamp.
Han har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «Bækkelaget SK»,
«Drammen HK» og «Rjukan IL».
Jan Arvid Nilsen har spilt 4 landskamper.
Han har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «AK 28», «Kristiansand
IF» og «Våg IK».
Morten Daland har spilt 73 landskamper og har scora 116 landslagsmål.
Han har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «Kristiansand IF».
Jan Thomas Lauritzen har spilt 254 landskamper og har scora 557 landslagsmål.
Han har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «Sarpsborg IL», «Viking
HK», «Tusem-Essen HC» (Tyskland), «SG Flensburg-Handewitt» (Tyskland), «Bjerringbro-
Silkeborg HK» (Danmark), «Tistedal T & IF» og «Halden HF».
Anstein Enggravslia har spilt 54 landskamper og har scora 74 landslagsmål.
Han har i tillegg til å ha vært medlem i «Urædd» også vært medlem i «Kragerø IF».
Herrehåndballaget til «Urædd» ble norsk mester (cupmester) i håndball i 1986 og i 1987.
I 1986 vant «Urædd» 21-16 over fylkeskollega «Kragerø IF» i finalen og i 1987 vant «Urædd»
19-18 i finalen over «Stavanger IF».
Som norsk mester mottok herrehåndballaget til «Urædd» kongepokalen i 1986 og i 1987.
Og ikke nok med det – «Urædd» har også 3 norske seriemesterskap i håndball, samt 3 slutt-
spillseire i håndballens eliteserie.
«Urædd» ble norsk seriemester i håndball i sesongene 1984/85, 1987/88 og 1991/92, samt
norsk sluttspillvinner i sesongene 1985/86, 1986/87 og 1988/89.
I tillegg til dette spilte «Urædd» semifinale i europacupen i håndball for klubblag i 1991.
Damehåndballen i «Urædd» begynte omtrent samtidig med herrehåndballen i 1937. Lærer
Olav Soltvedt (1898-1975) var en sentral initiativtager for etableringa av damehåndballen.
Også Inger Lise Skoe (g. Frønes) (1923-2014) var aktiv i forbindelse med etableringa.
Blant de mest kjente dameutøverne før krigen kan følgende nevnes: Lillian Paulsen (keeper)
(f. 1923), Randi Bråten (f. 1924), Astrid Adolfsen (f. 1923), Jorunn «Nutta» Kristensen
(f. 1923), Inger Lise Skoe (f. 1923), Hjørdis Oksum (f. 1926), Ellen Bryhne (f. 1925) og Norma
Jacobsen (f. 1923). Jf. Hjørdis Oksum Eriksen.
Inger Lise Skoe skal ha vært en av de første fra «Telemark idrettskrets» som ble valgt inn i
«Håndballforbundet» sitt styre. Jf. Geirr Frønes.
«Urædd» sin største profil innen damehåndballen er Elsa Solli (g. Troøyen) (1936-2015). Se
lenger foran i teksten.
«Urædd» sitt damelag i håndball spilte i 2019 på nivå 5 (4. divisjon).